Landskapsutviklinga på slutten av siste istid

Hordaland idet de ytterste øyene kommer fram av den tilbakesmeltende brefronten. Når det blir litt varmere, avsettes Blomvåglagene. Stranden lå 20–30 meter høyere enn i dag. På dette og de andre kartene ser vi på skrå inn mot Hordaland. Innlandsisen og havnivået er tegnet slik vi mener de var til hver tid.

(Grafikk: Jan Mangerud/Kjell Helge Sjøstrøm/Masaoki Adachi)

Etter at breen igjen hadde vokst og gått over Blomvåglagene (kart a), smeltet den i allerødtiden langt innover i landet. Vi vet ikke hvor langt, så her er det tegnet en hypotetisk brefront. Øygarden lå nesten helt under sjøen, og det var et sund gjennom Bergensdalen.

(Grafikk: Jan Mangerud/Kjell Helge Sjøstrøm/Masaoki Adachi)

I den kalde yngre dryasperioden vokste innlandsisen raskt og avsatte Herdlamorenen der framrykket stoppet. Landhevningen gikk saktere på grunn av øket isvekt, mens verdenshavet steg på grunn av bresmelting andre steder i verden. Strandlinjen fra denne tiden ligger på 60 moh. ved Os og 30 moh. ute ved kysten.

(Grafikk: Jan Mangerud/Kjell Helge Sjøstrøm/Masaoki Adachi)

Istiden er egentlig slutt. Breen har på noen få hundre år smeltet langt inn i landet og kalvet inn hele Hardangerfjorden. Men fremdeles gjør den de siste krampetrekningene og stopper opp eller rykker fram. Særlig tydelige morener fra denne tiden finnes i Eidfjord og Ulvik. Landet stiger i full fart; stranden ligger 125 meter høyere enn i dag i Ulvik og 10 meter høyere ute ved kysten.

(Grafikk: Jan Mangerud/Kjell Helge Sjøstrøm/Masaoki Adachi)