Sandstranden vest for Kallsøyna, ytst på Valen.

Sandy beach to the west of Kallsøyna, outermost Valen

Sandy beach to the west of Kallsøyna, outermost Valen (Svein Nord).

Herdla – glacial deposits

GLACIER'S GIFT

The shift in the landscape is striking between the barren craggy moors north on Askøy and the green fields of Herdla, which has the county's biggest farm. The majority of Herdla, such as the island appears today, is a gift from the glacier: The glacier that advanced here over 12,000 years ago stopped at the northern tip of Askøy and took its time building up the moraine on Herdla. Since then, Herdla has been under continual transformation. The re-organisation of the loose sediment deposits continues today.

During the Younger Dryas cold period, the fjord-glaciers flowed out into Oster Fjord and Herdle Fjord. Between the northern tip of Askøy and Litla Agnøyna, north of Herdleflaket, there was a piece of earth that stopped up the ice movements. Meltwater deposited sand and gravel by the edge of the glacier. With time, these processes built a delta out into Hjelte Fjord (B on the map). The sea level was higher then than now, and remains from this delta lie at about 32 metres over sea level, as a terrace on each side of the entryway into Herdla fort. Before the glacier deposited its loose deposits, Herdla was just a narrow, little island (a). The original island appears today as the forested ridge just east of the road to the fort.

The glacial sludge (silt and clay) was deposited on the sea floor in front of the delta. Today, we find this clay down by the sea in Djupedalen (by the shooting range). Shells that have been found in the clay have been dated to be roughly 12 5000 years old. Just after this, the glacier advanced again, pressed together the loose deposits and left behind big blocks (c). The blocks now lie in a belt along the west side and over Prestvika to Urneset in the north.

When the glacier melted back in Herdle Fjord, the land began to rise (d), most in the beginning, and afterward, gradually less. About 1000 years ago the rebound of the land ceased. Herdla had at that point gotten rid of 32 metres of sea water. As the land rose, the loose sediment deposits on Herdla were transported further. Those that originally were beaches got lifted up to dry land. Sand, gravel and stone got washed down to the new beaches that after a time also got raised up out of the water. The transfer of storage of beach material has continued right up until today. Other loose sediment deposits remained where they were. We find these today above the present shore level, making up slopes and terraces.

Not only did the loose sediment deposits get transported to steadily lower beach levels, they also got sorted and transported by currents and waves. The biggest waves have always come from the north. Over thousands of years the waves have moved the masses of sediment southwards and built out the island in the same direction. Gravel- and stone-layers that now lie on the slope above Vestrefjæra also came this way - as did the pebbles in Vestrefjæra today. On the slope there is also a thin layer of drift sand (aeolian sand), with an 8000 year-old black layer of soil. Pollen samples from this layer witness to warm-loving forest nearby, comprised of maple, hazel and oak.

On the northeast side of Herdla, there was a tidal current between Hjelte Fjord and Herdle Fjord that carried out the building work. The materials were sand and gravel, originally deposited in front of the ice. The tidal waters and waves from the northwest transported the masses out toward Kallsøyna. The strong current reorganized the sediments and built the tidal flats broader and longer as the land gradually rose. In this way, the area avoided becoming dry land, but about 2000-3000 years ago the land had risen so much that the current had to give up its work. A wide tidal flat rose up out of the sea, and Valen was created

Herdla blir til: Stadium i utviklinga frå slutten av istida til i dag. (Inge Aarseth / Eva Bjørseth)

Kringom i Hordaland er strendene gjerne små. Stadig fleire av dei som blir nytta til bading, er skapte av menneske, med tilkøyrd skjelsand. Strendene på Herdla har fått utvikla seg naturleg gjennom fleire tusen år. Men skal du bada på Herdla, lyt du gjera det utanfor reservatet.

 

I Herdlevågen og i vika ved snuplassen er det strender med finsand og mudder. Vest for Kallsøyna er det sandstrand, i Vestrefjæra grusstrand og nord for Vestrefjæra blokkstrand. I Prestvika finst alle strandtypane i eit lite område. Forklaringa på mangfaldet er at nokre stader ligg utsett til for bølgjer og straum, medan andre ligg meir skjerma.

 

I Vestrefjæra kan ein lettast sjå resultatet av bølgjene si utrøyttande verksemd. Det meste av arbeidet gjer dei under vinterstormane. Når stormbølgjene bryt, plukkar dei laus stein som blir kasta inn mot land. Der steinane fell ned, blir det danna ein strandvoll. Dei runde steinane hamnar i strandvollen, medan dei flate blir hivde lenger og dett ned på innsida. Derfor er det mest uråd å finna flate steinar nede på stranda, medan dei runde sit relativt fast nede i lag av sand og fin grus. Strandvollane endrar seg frå år til år. Om stormane kjem ved flod sjø, vil lausmassar òg bli gravne ut i skråninga ovanfor stranda, slik at torv og buskfuru glir ut. Innover i bukta av Vestrefjæra er steinane mindre, både på stranda og på strandvollen. Årsaka er at bølgjeenergien blir spreidd innover i bukta medan han er konsentrert ute på oddane.

 

Sandstrendene er best å studera når det er lågvatn. I Prestvika blæs pålandsvinden i tørt vêr sand frå stranda og opp på land, der det legg seg flygesand. Nede på stranda finn vi ofte små parallelle rygger danna av bølgjer, «bølgjerifler», og spor etter det livet som går føre seg under overflata. Både børstemakk, som produserer små sandpyramidar, og skjel av ymse slag lever der. Dei er noko av grunnlaget for det rike fuglelivet på Herdla.

Rombeporfyr og flint finst ikkje i fast fjell på Vestlandet, men er du heldig, kan du finna dei langs strendene på vest- og nordsida av Herdla. Dei må ha kome langvegsfrå: Anten vart dei plukka opp av isen som strøymde langs Norskerenna, eller dei kom drivande med havstraumane, innefrosne i isfjell. Rombeporfyren, ein vakker raudleg bergart med lyse feltspatflekker, kom frå Oslofeltet. Flinten, til velsigning for steinalderfolket, kom frå Danmark og Skåne.

 

Steinsamlaren vil òg finna mange andre sortar stein her: Mest er det ulike typar gneis, men det finst både mangeritt, gabbro, granitt, eklogitt, amfibolitt og kvartsitt. Dei fleste vart plukka laus av breen i Herdlefjorden eller Osterfjorden og frakta vidare ut til deltaet som låg ved Herdla på slutten av istida. Kvit anortositt lyser opp på stranda. Mengda av dei kvite steinane aukar frå Urneset i nord og austover mot Kallsøyna og Kvitholmane, der anortositten står i dagen.

See also

Places in muncipality