I 1740-årene kjøpte brødrene Hendrich og Didrik Fasmer kruttmøllen i Alvøen, og siden har familien Fasmer vært nært knyttet til stedet. Dette var en slekt av rike bergensborgere som innvandret fra Bremen på 1500-tallet. Verket i Alvøen var ett av de handels- og industritiltak som Fasmer-familien engasjerte seg i, og utover på 1700-tallet ble eiendommen gjort større gjennom oppkjøp. Et storstilt sauehold gav gjødsel som ble benyttet i kruttproduksjonen. Kruttverket fra begynnelsen av 1600-tallet – en av Norges eldste industribedrifter – stanset for godt i 1880-årene. Da var det andre produkter som overtok det markedet.
Papirproduksjonen startet i 1797, først med håndverksmessig framstilling av klutepapir. En av de eldste industribygningene som står i dag, er det gamle «Hengeriet». Her ble klutepapiret hengt til tørk i loftsetasjen. I 1850-årene ble de første papirmaskinene kjøpt inn, og klutepapirmassen ble blandet med cellulose. Det er klutepapir av høy kvalitet som har vært Alvøens viktigste vare gjennom hele 1900-tallet. I mange år var seddelpapiret til Norges Bank et av hovedproduktene. Da fabrikkdriften i Alvøen ble lagt ned i 1981, ble en lang industrihistorie avsluttet.
Et markert trekk i landskapsbildet er rekken av hvite arbeiderboliger, som utgjør kjernen i tettstedsdannelsen. Det var Fasmer-familen som satte opp og eide disse boligene, som vel kan sies å være det fysiske uttrykket for et «paternalistisk» velferdssamfunn; industriherren sørget for arbeidernes velferd gjennom et godt boligtilbud.
