Fuglelivet i Byparken er rikest om vinteren. Da er det vanskeligst å skaffe mat; derfor lokker byen og matbitene som forbipasserende folk legger igjen.
Fugler som ikke liker brødmat, har lite i Byparken å bestille. Men fugler lever ikke av brød alene. Det ville trolig gitt mangelsykdommer. Når hekketiden nærmer seg, må fugler ha proteinrik animalsk kost for å kunne produsere egg. Slikt finnes knapt i Byparken. Mens det i kalde perioder om vinteren kan være godt over tusen stokkender samtidig ved Smålungeren, er det derfor så godt som tomt i slutten av april. Disse stokkendene er for det meste lokale hekkefugler. En telling i 1983 viste at det hekket ca. 460 par stokkender på Bergenshalvøyen. Mange av dem søker mot byens parker vinterstid.
Vel så tallrike i Byparken er måsene; fiskemåse og gråmåse er vanligst. Selv om begge er vanlige hekkefugler i skjærgården i Hordaland, kommer flesteparten av måsene i Byparken fra helt andre områder. Det er ringmerket mange hundre fiskemåser i Byparken. En rekke av dem er gjenfunnet i Finland og Sverige, noen også i Russland. Det finnes fugler som kommer tilbake år etter år. En fiskemåse som Alf Tore Mjøs ringmerket i Byparken 24.11.1984, ble kontrollert samme sted 13.1.2000 – fremdeles frisk og rask. Det sier det meste om måsens levealder, og faktisk litt om ringmerkerens også.
Den nordamerikanske ringnebbmåsen ligner svært på en fiskemåse, og vil derfor ofte bli feilbestemt. Årlig påtreffes noen ringnebbmåser i Europa. Man har antatt at det dreier seg om fugler som har drevet med vinden over Atlanteren – og dermed blitt fortapt i den store verden. Hele 20 av 24 norske funn av arten er gjort i Byparken etter at den første ble oppdaget i 1982. Flere har returnert til Bergen den påfølgende vinter. At en turist som først har sett Bergen, gjerne kommer tilbake om anledningen byr seg, er jo ikke mer enn naturlig.
