Bjørsvik (Svein Nord)

Bjørsvik

Bjørsvik

THE INDUSTRIAL SETTLEMENT BJØRSVIK

Bjørsvik in Osterfjorden is an industrial settlement that has developed around a single industry in the 1800s. Written sources tell us that in 1673 there was a sash saw in the river that runs between the farms Bjørsvik and Skår. A sawmill was in operation here up until the 1870s.

Waterpower, a good harbour and short distance to Bergen contributed to Bergen merchants setting up a rented mill here as early as the 1850s. In 1861 Fredrik Ludvig Konow bought the water rights and erected three different mills, but it was only when Christian Irgens, who bought the mill works in 1879, that Bjørsvik became a modern commercial mill. The new rye mill was ready in 1884, with steel cylinders that replaced the old millstones and a transport belt for the grain.

Towards the end of the 1800s Bjørsvik was an industrial settlement with store, bakery and houses for the workers. In 1900 the activity was expanded with a new, large mill. This building, which is still intact externally, is 22m high over 7 storeys – probably one of the highest wooden buildings in North Europe. The cannery, which took over after the end of the milling business, which came to an end in 1939, was closed down in the 1980s.

Operahuset i Bjørvika kosta milliardar. Men for den naturinteresserte er kanskje ikkje friluftskonserten mellom våryre kvinender i Bjørsvika noko ringare. Og han er gratis.

 

Osterfjorden har lenge vore kjend som eit godt område for overvintrande ender, særleg kvinender. Det var likevel først på 1990-talet at denne arten tok til å samla seg i den tronge Bjørsvik. På det meste har der vore talt oppunder 1500 kvinender, i tillegg til vel eit par hundre toppender og om lag hundre stokkender. Truleg er dette ein av dei største einskildkonsentrasjonane av kvinand i verda, i alle fall når ein vurderer fuglemengda ut frå det vesle samlingsarealet.

 

For fuglane er hovudattraksjonen i Bjørsvik utsleppet frå setjefiskanlegget i dei gamle fabrikkbygningane. Vi veit ikkje om det er fôrrestar kvinendene beitar på, eller om det er smådyr som blir tiltrekte av dette fôret. Ein hypotese er at fuglane et «lammehalar», ein symbiose mellom bakteriar og sopp som oppstår i nedbrytingsprosessen av fiskefôret. Kvinender oppsøkjer òg utslepp frå andre setjefiskanlegg i fylket, som ved Nesfossen i Lindås, Ljonesvågen i Kvam, Skogseidvatnet i Fusa og Alvøen i Bergen. Ved desse anlegga er likevel fuglemengdene mindre enn i Bjørsvik. Så langt er det berre i Hordaland kvinendene har flokka seg slik kring setjefiskanlegg, men arten har tradisjon for å samla seg utanfor større møller, mellom anna i Rogaland.

 

Sjølv om dei er mest talrike i februar–mars, finst det kvinender i Bjørsvik gjennom heile vinteren. I periodar kan dei vera skremde vekk av båtar som legg til ved kaien. Det er stor overvekt av hannar i desse flokkane, og dette synest å vera regelen i mange andeflokkar på Vestlandet. Vi veit ikkje kvar kvinendene i Bjørsvik hekkar, mest truleg er det fuglar frå Sverige eller Finland som vitjar Vestlandet om vinteren. Nærast oss hekkar kvinanda i Hallingdalen. På Vestlandet har vi ikkje hatt anna enn nokre tilfeldige hekkeforsøk. Truleg har vinterbestanden på Vestlandet vore i god vekst på 1900-talet. Arten overvintrar like gjerne i ferskvatn som på sjøen.

See also

Places in muncipality