På plattformene langt ute i havet er tusenvis av mennesker i arbeid med å hente opp petroleum fra reservoarene et par kilometer under havbunnen.
På plattformene langt ute i havet – og i kontorene på land – er tusenvis av mennesker i arbeid med å hente opp petroleum fra reservoarene et par kilometer under havbunnen. De verdifulle dråpene, dannet gjennom uendelige tidsrom, vil bli høstet i løpet av et par generasjoner. (Helge Hansen)
Petroleum riches off the coast of Hordaland
Already in the 1750s, Erik Pontioppidan fantasized about the possibility of petroleum in the North Sea, in "Forsøg til Norges naturlige Historie" (= Studies of Norway's Natural History) "The North Sea’s oiliness is, next to its saltiness, a remarkable feature. It can be expected that in the sea, as on land, there lie hidden some oil seepages or petroleum flows, naphtha, schist-oil and other bituminous and oily liquids”. More than 200 years were to pass before these predictions came true. In recent years, an unbelievable 120,000 cubic metres of oil and 70 million cubic metres of gas are pumped up from the Oseberg and Troll reservoirs every day. This fairy tale is being played out less than 80 kilometres from the coast of Hordaland, which is not further than that one could see the oil platforms from the coastal mountains on a clear day.
På plattformene langt ute i havet – og i kontorene på land – er tusenvis av mennesker i arbeid med å hente opp petroleum fra reservoarene et par kilometer under havbunnen. De verdifulle dråpene, dannet gjennom uendelige tidsrom, vil bli høstet i løpet av et par generasjoner.
Geologisk snitt fra Sotra til Trollfeltet. De viktigste reservoarene (Brentgruppen og Sognefjordformasjonen) finnes i juraenheten (rosa farge).Som vi ser, ligger denne enheten i svakt skråstilte blokker som heller mot høyre, atskilt av forkastninger.
Lager vi et kart over flaten på toppen av juraenheten, får vi fram et ujevnt «trappetrinnslandskap», hvor hvert trinn står på skrå, fremstilt i et perspektiv mot nord. Oljen og gassen er samlet under noen av disse trinnene, som i Troll-, Brage- og Osebergfeltet.
Norges olje- og gassressurser finnes for en stor del i ørsmå porerom mellom sandkorn i sandstein, som på bildet.
Kjerneprøver fra brønnene på sokkelen gir viktig kunnskap om reservoarets kvalitet og utstrekning. Bilde nærbilde av en kjerneprøve fra reservoaret i Osebergfeltet. Kjerneprøven viser spor etter gravende organismer.
Geolog og forskningsdirektør Leif Lømo forteller studenter i petroleumsgeologi om hva slags informasjon vi kan lese av prøvene.
Seks stadier i utviklingen av Nordsjøen: Triasperioden: Ørkenforhold. (Robert Williams)
Seks stadier i utviklingen av Nordsjøen: Midt i juraperioden: Reservoarene i Brentgruppen og Sognefjordformasjonen avsettes (gule lag) i et varmt og frodig deltalandskap. (Robert Williams)
Seks stadier i utviklingen av Nordsjøen: Sent i juraperioden: Reservoarene skråstilles, og kildebergarten (svart) avsettes i et «trappetrinnslandskap» under vann. (Robert Williams)
Seks stadier i utviklingen av Nordsjøen: Tertiærperioden: Den ujevne topografien fra sen jura er blitt jevnet ut av nye lag avsatt under vann. Kildebergarten er nå så moden at den kan avgi petroleum som beveger seg fra kildebergarten (svart lag) opp og til siden og inn i reservoarbergarten (gule lag), hvor den samles opp i toppen av trappetrinnene. Derfra kommer oljen og gassen ikke videre, den stenges inne av takbergarten. (Robert Williams)
Seks stadier i utviklingen av Nordsjøen: Nye titalls millioner år passerer, gjennom istidene de par siste millioner årene og fram til vår egen tid. (Robert Williams)
Seks stadier i utviklingen av Nordsjøen: Vår egen tid har mennesker og teknologi til å forsyne seg av rikdommene. (Robert Williams)