Bergenserne snakker mer enn gjerne om været. De har mye av sorten, og overraskelsene er mange. Meteorologene strever med å forutsi morgendagens vær og får høre det når de tar feil. Vått eller tørt – paraplyen er alltid i nærheten. Som den første by i verden har Bergen fått paraplyautomater.
Bergensværet domineres av luftmassene som kommer inn fra vest. De hyppige lavtrykkene fra havet gir mye vind, men også raske vekslinger i været. Lavtrykkene fører med seg tett skydekke og regn i store områder. Bygene kan være kortvarige, men gjerne intense. Men de kan jammen være lange også.
Ifølge målingene på Fredriksberg er det gjennomsnittlig 232 nedbørdager i året, altså dager med minst 0,1 mm nedbør. Da er det igjen 133 dager med oppholdsvær. Denne statistikken oppleves imidlertid fuktigere enn virkeligheten. I løpet av ett år kan vi også gjennomsnittlig regne med at det blir 188 dager med mer enn en times solskinn. Selv om det kommer en regnskvett eller to, kan solen skinne innimellom. Omregnet etter denne typen bergenstrøst er det minst tjue solskinnsdager hver måned fra april til august – i gjennomsnitt.
På grunn av høye fjell vil den daglige solskinnstiden være litt forskjellig fra bydel til bydel, særlig om vinteren. For de sentrale byområdene vil solskinnstiden en klar dag variere fra om lag 3 timer i januar til vel 16 timer i juni. Det er normalt minst skyer om våren og fram til midten av juni. Da skjer det vanligvis et omslag i været; det blir mer skyer og regn. Bergen får likevel en god del sommersol også. Blandingen av regn og sol gjør Bergen til en av de frodigste byene i landet. Om vinteren bidrar luftmassene fra vest til en relativt høy temperatur. Florida er den værstasjonen i landet som har nest høyest gjennomsnittstemperatur for hele året under ett, 7,6 °C, en fattig tidel etter Skudeneshavn.
Vanligvis er det tørrest i april og mai. Så øker nedbørmengdene fram til september, som normalt er den våteste måneden i året, med 283 mm. Samlet for året kommer det 2250 mm nedbør, målt på Florida. For distriktene utenom sentrale strøk kan det være litt forskjell i nedbørmengdene. Det vil være 10–15% høyere verdier i åssiden opp mot Fløyfjellet og innover mot Årstad, og 10–20 % lavere verdier utover Sandviken mot Eidsvågsneset. I Fana er årlige nedbørmengder noe mindre enn i sentrum, mens det igjen er en kraftig økning opp mot Gullfjellet, som normalt får over 3000 mm.
På grunn av relativt mye vind og urolig vær varierer temperaturforholdene vanligvis lite. Men i stille og klart vær kan det bli store kontraster, særlig om vinteren. Da bygger det seg gjerne opp en inversjon: kaldest nede i byen og relativt varmere høyere oppe. På slike dager kan det være under 10 minusgrader i Minde–Hop-området, mens toppen av Ulriken har bare et par minusgrader.
