Når det lir mot kveld vinterstid, kommer flokker av kråker flygende hjem fra arbeid, slik de alltid har gjort. Innflygingsrutene er temmelig faste, fra alle bydeler og fra søndre Askøy. I skogholt eller på islagte vann er det gjerne mellomlanding for å hanke inn etternølere. Så inntar hele flokken, flere enn ti tusen ved siste telling, byen med skrik og skrål.
Slagsmålene om den beste nattekvisten går heller ikke lydløst for seg. Det evinnelige spetakkelet gjør at kråkene ikke er særlig populære naboer. Den gangen vinterkvarteret lå ved Kolstien på Natland, ble det påstått at kråkene hadde noe av ansvaret for at salgsverdien på boligene i området gikk ned. Et stykke ut på 1980-tallet utvandret bykråkene fra Kolstien. Kanskje syntes kråkene at Kolstien lå for langt fra sentrum, eller kanskje de ble forstyrret for ofte av sinte naboer? På Møllendal gravplass blir de ikke forstyrret, i hvert fall ikke av folk. Også på Fjellsiden har de fått være noenlunde i fred.
Sammen med sentrumsmåsene og renovasjonsselskapets folk er bykråkene Bergens viktigste renholdere. Da bossfyllingen lå åpent i Rådalen, var dette et yndet tilholdssted for kråkene på dagtid. Her var det stabil tilgang på mat – et bra alternativ til å patruljere Fyllingsdalen på jakt etter en kassert rosinbolle eller å vente på lavvann ved Straume for å se om en svimeslått kråkebolle skulle reke i land.
Det er mange flere kråker i Bergen om vinteren enn om sommeren. Etter hekketiden kommer fugl fra vide omkring for å ta vinterjobb i byen. Over tid har antallet vært nokså stabilt. Bergenserne bør være glade for kråkene. Uten dem ville byens natteliv ha vært mindre livlig, og vinterdagene ville ha vært mer grå og forsøplet.
