Da Christiansborg slott skulle bygges på midten av 1700-tallet, ble det fraktet marmor fra Bergen til København. Noe av marmoren som ble skipet til Danmark, ble blant annet hentet ut på en øy i Nordåsvatnet, med det treffende navnet Marmorøyen.
På Marmorøyen når bergarten en tykkelse på rundt femti meter, nok til at det var grunnlag for steinbrudd. På øyens østside kan en fortsatt se rester etter bruddstedet, mens de to marmorsagene ved Hopsfossen er helt borte. Aktiviteten varte fra begynnelsen av 1700- tallet fram til rundt 1850, da den beste marmoren var drevet ut.
Marmoren i Fana er omdannet kalkstein, trolig av samme type som den en finner i Sunnhordland, og i Os og Samnanger. Sikre fossiler er imidlertid ikke påvist; omdanningen er for kraftig. Men som i Os og Gullbotnentraktene opptrer marmoren sammen med et grønt konglomerat. Siden Os-marmoren er av kambrosilurisk alder, er det sannsynlig at marmoren i Fana også stammer fra denne perioden.
Marmor er en sjeldenhet i Bergensområdet. Bergarten finnes i et smalt drag fra Storetveit kirke til Fana Gymnas og videre til Hopsneset og Marmorøyen. I Stavkirkeveien på Storetveit er det fine renner og små huler i marmoren.
