Informasjon til minnesmerket i Melhus
Dahl-minnesmerket på Melhus er ei støtte i lys granitt med portrettrelieff og tekstplate. Det blei avduka 4. september 2004, og det var Melhus historielag, Melhusbanken, Melhus kommune og Statens Vegvesen som reiste minnesmerket. Til avdukinga vart det laga ei brosjyre med informasjon om Niels Nielsen Dahl, minnesteinen, kunstnaren som laga relieffet og om eit portrettmaleri av Dahl i Melhusbanken. Denne artikkelen er ei redigert attgjeving av minnesmerke-brosjyra. Sjå elles artikkel KAL/SFF-304.1443 Minnesmerke over presten Niels Nielsen Dahl.
Niels Nielsen Dahl
Han ble født 18. juli i 1806 i Tresfjord i Romsdal. I ung alder begynte han å skrive dikt, og dette vakte såpass oppmerksomhet hos biskop Neumann i Bergen at han hjalp den unge Niels Dahl til å ta prestestudier. Han ble cand. teol. i 1830, knapt 24 år gammel.
Dahl ble kapellan i Melhus i 1838, og flyttet med familien til Varmbu kapellangård. Han var gift med Christopha Kirstine Rønneberg fra Ålesund og de fikk seks barn som alle ble født mens de bodde i Varmbu.
Han markerte seg fort blant melhusbyggene, og i 1839, ble han valgt til bygdas ordfører. Dette vervet hadde han fram til 1847.
Dahl var mannen bak både Melhus Brandassuranceforening og Melhus Sparebank, begge grunnlagt i 1841. Han var også en forkjemper for folkeopplysning, og han opprettet boksamling for allmuen i Melhus. Ved bygging av den første Gimse bru, som ble åpnet i 1849, var han også den store pådriveren. Dermed fikk han ettermælet i Melhus som mannen bak de fire B-er: Bank, Brannkasse, Bru og Boksamling.
Han var varamann til Stortinget fra Søndre Trondhjems Amt i 1842, og valgt til fast representant både i 1845 og 1848. Han ble også president i Odelstinget i 1848. Gjenvalgt også i 1851, det året han forlot Melhus.
Allerede i studietiden var han en aktiv debattant i avisene, og senere skrev han flere bøker og diktsamlinger og en rekke artikler i aviser og tidsskrifter.
Dahl reiste fra Melhus i 1851, da han ble utnevnt til sogneprest i Eid i Nordfjord. Han søkte avskjed som prest i 1854 og en måned senere, 21. juli 1854, døde han bare 48 år gammel.
Minnesmerket
Steinen som minnesmerket er laget av, er granitt fra Folstadbruddet på Støren. Den hadde opprinnelig form som en stor banan, og veide om lag fem tonn. Den ble saget og fikk påsatt relieff og tekstplate ved Nidarosdomens restaureringsarbeider. Den ferdige steinen veier 1500 kg.
På tekstplata står:
NIELS N. DAHL * 1806 - 1854 * KAPELLAN * ORDFØRER * STORTINGSMANN * FOREGANGSMANNEN * SOM FØRTE MELHUS * INN I EI NY TID * HAN FIKK REALISERT * GIMSE BRU * MELHUS SPAREBANK * ALLMUEBOKSAMLING * MELHUS BRANNKASSE
På motsett side står: Steinen reist 2004 * Melhus Historielag * Melhus kommune * Melhusbanken * Melhus Brannkasse
Kunstnaren
Kunstneren som har laget relieffet heter Kristofer Leirdal og er fra Trondheim. Han er født i Aure i 1915. Han har hatt mange utsmykningsoppdrag over hele landet, og er mest kjent for sine mange skulpturer ved Nidaros Domkirke. Hovedverket der er det store gavlrelieffet "Seirende Kristus" over Rosevinduet. (..) Andre store verk av Leirdal er krigsminnesmerket ved Domkirken, monumentet på Frøya over de omkomne etter Titranulykken, An-Margritt og Hovistuten ved Ila kirke og monumentet over krigsseilerne i Trøndelag.
Maleriet i Melhusbanken
Maleriet av Niels N. Dahl er laget av Karl Rokseth (1883-1973) fra Leinstrand. Bildet er malt i 1930-årene.
Et fotografi i Stortinget av Niels N. Dahl er sannsynligvis det bildet Karl Rokseth har malt sitt maleri etter. Fotografen heter E. Rude. Fotografiet er 13 x 19 cm. Opprinnelesen til dette fotografiet er igjen et maleri, med antatt datering ca 1845. Stortingsarkivet har ingen opplysningar om hvem som har malt dette opprinnelige maleriet, og heller ikke hvor det befinner seg.
Både på maleriet i Melhusbanken og på fotografiet i Stortingsarkivet har Dahl den samme flotte sløyfen og det samme fyldige håret som går i ett med skjegget rundt haken. Bildene er også fra nøyaktig samme vinkel. Det virker svært sannsynlig at opprinnelsen for Rokseth sitt maleri, er maleriet fra 1845.