Utfordrande plassering
Ein meir naturgjeven plass for vakthald kan knapt tenkjast. Tungodden skjer seg sør i Sognesjøen såpass langt at her er full synskontakt med skipsleiene Ytre og Indre Steinsund, og vidopen utsikt til alt som måtte røre seg på Sognesjøen.
Terrenget på Oddenova er heilt flatt til det ber stupbratt i sjøen på vestsida, mot Ytre Steinsund lei, og svært vind- og vêrhardt utan ein knaus å stikke bak. Tyskarane kom hit i 1941 og starta oppbygginga. Men å reise ein 2 ½ etasjes bygning ytst på brattberget mot sjøen, utan det minste vern framfor, var mest som å be om mottrekk.
The concrete foundations of the station at Oddenova. The sea-lane of Ytre Steinsund can be seen. At this place traditions met: on Håfjellet in the background there was in the Middle Ages a warning beacon, which was lit in times of unrest.
Tungvint å byggje vaktstasjonar i Solund
Solund hadde den gong ikkje elektrisk lys, ingen vegar og lite av større kaiar. I Tungodden var dårlege hamnetilhøve og inga kai. Tyskarane landa alt byggjevyrket i Novegytten, der dragsua veit å ta seg ut, og sørleg ver står kraftig på.
Stasjonen var ein velbrukt modell: eit sentralbygg for mannskap med bustad og kjøkken, i andre høgda telegrafistasjon og vakttårn. 10 m lenger nord stod tilfluktsrommet med generatorrom og magasin for våpen og utstyr. Fleire skytestillingar fanst kring stasjonen, og rundt det heile piggtråd og landminer. Ei vassåre med rikeleg kapasitet kom til syne under bygginga.
The station at Oddenova under construction. The materials are carried on backs and in hand for quite a long distance from Novegytten. The big sand heap alone would fill a fair number of buckets.
Også passtasjon
Utanom å vere signalstasjon skulle vaktplassen også fungere som passtasjon for lokalfarty og fiskebåtar. Såleis stoppa Nils Enstad her på veg til Sogn med våpenlast. Kutteren låg utpå, godt i vatn med not over luka, medan Nils rodde i land og fekk nytt stempel i passet.
Berrsynt mot horisonten over lågt land låg stasjonen og kontrollerte eit særs viktig område, og var eit lokkande mål for fly og marinefarty. To MTB-ar med landgangssoldatar om bord var tidleg i februar 1943 innom Krakhella og henta ut radiooperatøren Oskar Netteland, samtidig hadde dei Tungodden som mål.
Kulehol nedanfrå gjennom stolane
Under kamuflasjenett ved Gildreneset låg dei ei veke, men uver hindra dei. Båtane måtte nemleg krysse Nordsjøen med full fart etter åtak. Ein seinkveld i slutten av same månaden seig to norske MTB-ar sør i ly av Oddelandet, la seg under stasjonen og fyrte av. Så full fræs til havs. Signal om fiendtleg åtak gjekk straks til den tyske vaktbåten sør for Tungodden. Båten fyrte laus på eigen stasjon som dei meinte var erobra. Dette gjorde øydelegginga endå meir total. To tyske soldatar miste livet. I forvirringa skaut tyskarane også mot eit av dei to bustadhusa på garden.
I sprukken robåt utan nygle
Folka i Tungodden rømde i robåtar inn til Steinsund om natta. Tyske, såra soldatar sette på sjøen ein utett båt og rodde dei 7-8 km til lege på Hardbakke.
Etter åtaket vart ny stasjon bygd opp lenger inne på berga mot gardshusa, langt meir skjerma. No vart berre øvste delen av vakttårnet synleg frå skipsleia Ytre Steinsund, dei satsa på låge brakker og fekk fred resten av krigen. Den gamle stasjonen vart demontert. Den nye stod ei tid etter krigen, men alle bygningar er no borte. Stasjonen på Tungodden hadde eit mannskap på 7 - 12 personar.