Gruvehol ovanfor Kvitebergsvatnet, ved Atramadalen. (Svein Nord)

Mine hole above Kvitebergsvatnet Lake, by Atramadalen.

Mine hole above Kvitebergsvatnet Lake, by Atramadalen. There are many traces of the copper mining activity in this area. This hole, which lies high up in the hillside, can only be reached from a narrow path. The opening, which is called Smiehelleren, is about 50 metres deep and has the remains of a forge at the entrance. (Svein Nord)

Ølve - Mining

MINING AND GEOLOGY

All in all there are ten known copper mines and two iron mines on the Ølve peninsula. Geologically, the nine mines on Varaldsøy Island also should be figured in. The industry began at Lilledal in 1642 wth the mining of iron ore. From Jernsmauget by Dyråsen, the iron ore was sent to the iron works in eastern Norway.

Just after that, the mining of copper ore took over. Chalcopyrite at Dyråsen mines and in Atramadalen was taken out at the same time as copper was being mined at Røros. The mining operations on the Ølve peninsula continued all the way until 1911.

The basis for the mining was the rock type greenschist. Many of the mines from the over 300 year-old pyrite industry in Norway are associated with greenschist occurrences. The greenschist belt from Ølve to Varaldsøy Island is comprised of remnants of the old sea that existed between Greenland and Norway about 500 million years ago. The basis for the greenschists arose when lava and ash spewed out of the volcanic islands in this prehistoric "Atlantic Ocean" - an ocean that has since closed. During its closure, as Greenland and Norway got nearer to each other, the lava was pressed down to great depths together with layers of mud and clay. When the land areas collided afterward, the Caledonian Mountain chain was formed. The lava was heated and transformed into greenschist, and the mud and clay into mica schist, simultaneously as they were transported in over the bedrock of Hordaland. The layers were folded both under this transport and during later movements along Hardanger Fjord. The pyrite ore is mostly copper-rich sulphur ore with a little iron ore (magnetite and hematite), and is believed to have been formed on the sea floor of the prehistoric ocean. The ore was formed from hot gasses and liquid that was rich in iron and sulphur that flowed up through cracks and volcanic feeder pipes.

Geologi og gruver i Ølveområdet.( NGU/Haakon Fossen)

Kart over gruveområdet i Atramadalen i Ølve, teikna av bergråd H.F. Blichfeldt i 1768

Grønstein blir danna ved at basaltlava blir pressa ned til 10–15 kilometers djup, der nye, grøne mineral som kloritt og epidot blir til.

Ølve gullverk er eit kjent omgrep frå åra 1855–87. Synleg gull vart då funne ved slagget inst i Hyttevågen i Ølve i grønleg klorittskifer. Ein skal ha handsama 200 tonn klorittskifer med eit utbytte på 3 gram gull pr. tonn. Sidan har fleire leita etter gull i slagget på Ølve. Men ikkje eingong med moderne metodar har det vore mogleg å påvisa spor etter gull. Det har fått fagfolk til å stilla seg kritisk til det tidlegare gullfunnet. Er det mogleg at gullet var tilført for å auka interessa for gruvedrift i Ølvedistriktet?

Det var kleberstein, ikkje kismalm, som først la grunnlag for næringsverksemd frå berget i Ølveområdet. Kleberstein ligg i ei sone i grønsteinen. Den mjuke bergarten blir oftast til ved at smelter med særleg basisk samansetjing størknar i djupet. Men smeltene som danna klebersteinen ved Ølve, nådde jordoverflata som lava. Ølvesteinen er ueigna til gryter og kar, men han er lett å bryta som heller. Dei mjuke minerala i steinen gjer at hellene ofte kan varmast opp utan å smuldra opp eller sprekka. Hellene var dermed som skapte til baksteheller, etter at dei ved rissing på kryss og tvers fekk den rette tjukkleiken.Ein spenstig teori går ut på at det er dette som er forklaringa på rutemønsteret i vaffeljernet - eit teknisk motiv, ein konvensjon overlevert i tradisjonen heilt frå bakstehellene i mellomalderen.

 

Det finst mange brot mellom Ølve og Hatlestrand, alle på sørsida av Kvitebergsvatnet. Den store produksjonen tyder på at baksteheller frå Ølve har vore eksportvare.Vi kan framleis finna avfallsrestar etter denne verksemda, som truleg skriv seg frå vikingtida og tidleg mellomalder. Hellebergshelleren, som av og til blir nytta som konsertsal, er utgraven i denne klebersteinsona.

Gammalt gruvehol ved Dyråsen (Svein Nord).

See also

Places in muncipality