I vanlig tale er ordet kart brukt til å dekke mange typer grafiske avbildninger av jordens overflate. I dagligtale skiller vi ikke mellom skisser laget for å vise festdeltakere veien til huset og Statens Kartverks detaljerte og nøyaktig produkter. Gamle kart inkluderer også mange forskjellige typer kart, laget for forskjellige formål og utført i høyst forskjellige teknikker. Detaljkart over Hordaland er et forholdsvis nytt fenomen; et produkt av den vitenskapshistoriske utvikling etter midten av 1700-tallet. Det finnes noen få eldre kart, laget hovedsaklig av eller for utlendinger, men lokalkart oppstod først og fremst fordi det var behov for et slikt hjelpemiddel i rettsaker om eiendommer eller til bruk for sentraladministrasjonen.
Det er ikke alltid Norge er inntegnet på de eldste europeiske kart, og kunnskapen om hvordan landet så ut, har ikke vært stor. Enkelte middelalderkart, tegnet enten til navigasjon eller for å vise omfanget av verden for kirkelige ledere, inkluderer Norden et sted nordenfor Kontinentet og østenfor de britiske øyer. Bergen og de største byer kan være plassert på denne landmassen, men kartene forteller ikke mer enn at disse byer eksisterer i nord. Egentlig må vi opp til første halvdelen av 1500-tallet før det ble laget mer detaljerte kart som viser både noe av landskapet og topografien. Det meste kjente kart er Olaus Magnus’ «Carta Marina» som utkom først i 1539, men som finnes i flere utgaver. Det finnes også flere kartbøker som utkom etter 1560, med deler av norskekysten avbildet.
Den vitenskapelige kartframstilling tok et stort skritt framover med Gerhard Mercators arbeid i 1590-årene, men allerede fra 1580-årene ble det utgitt en ny serie atlas med egne kartblad over de skandinaviske land. Slike atlas ble laget både for det voksende marked av maritime handelsreisende, og for militærmaktene i land som England og Nederland. Den norske kysten med sine mange holmer og skjær, skulle kartlegges og de viktigste havner, sjømerker og byer måtte inntegnes. Kunnskapen om innlandsområdene var heller mangelfulle, og feilene som finnes på ett kart, har en tendens til å gå igjen i andre atlas.
Toneangivende for disse kystkartene som utkom i Nederland og England, var atlasene til Lucas Janszoon Wagenaer, som ble trykt i flere utgaver etter 1584. I utgaven fra 1588 finner vi et kart over kysten fra Stavanger til Bergen, og i tillegg til kartet er det en beskrivelse over kysten og Bergen.
