Store matter av mosar på fuktige stader i høgfjellet er eit teikn på at snøen ligg lenge utover sommaren. Snøull er ei av få karplanter som meistrar dei ekstreme forholda. I bakgrunnen Nordrenut og Vesle Finsenuten, frå søraust. (Wenche Eide)

In the background Nordrenut and Vesle Finsenuten, from the south-east.

Large mats of mosses in moist places in the high mountains are a sign that the snow has not melted until long into the summer. White cottongrass is one of few vascular plants that tolerate the extreme conditions. In the background Nordrenut and Vesle Finsenuten, from the south-east. (Wenche Eide)

Finse

HOW TO SURVIVE IN THE HIGH MOUNTAINS?

Many mountain plants are well prepared to face cold and wind. Some would surely rather face an easier life in the lowlands, but they cannot compete with the higher-growing plants living there. Most mountain plants manage to compete for light and space only if they cling to the bedrock and gravel in the harsh high alpine climate.

The short summer makes it difficult for the plants to complete a cycle of sprouting, growth and seeding during the same year. Alpine plants therefore take two to several years to complete a life-cycle. Two exceptions are annuals: the tiny koenigia and the beautiful snow gentian A usual survival strategy is to flower early, e.g. in May-June. Species such as purple saxifrage, Scandinavian primrose and several types of willows do this. In order to win time it is not unusual that plants already begin to grow and photosynthesize while still under snow. This is possible because the sun's rays can penetrate up to 20-centimetres under thick snow cover. The flower buds even lie ready and waiting after they are formed the year before.

Due to the low temperatures the microbial activity goes slowly, and the release of nutrients to the soil from dead plants and animals takes a long time. To break down a little dwarf birch leaf takes bacteria and fungus several years of work. The scarcity of available nutrients can therefore reduce growth. In addition, the soil is thin and not good at holding water. Thus water shortages are common after the snow has melted away. Several species of saxifrage, such as golden root and glacier buttercup, have thick leaves in order to store water. Glacier buttercup also has antifreeze in its plant fluids, to hinder frost damage in summer. This can be necessary, since no other plant in the country grows as high up in the mountains.

At exposed growing places it is an advantage to be little, such as for moss campion and alpine azalea. The wind cannot get as good a hold on plants that grow near to the ground. Good packaging helps, also. Alpine hawkweed and one-flowered fleabane have "hair" in order to hold in the warmth and decrease heat-loss. Some flowers turn to face the sun and have the shape of a satellite dish. In this way they can best concentrate the heat on seed production.

Kva vil skje med plantene i høgfjellet dersom vi får ei klimaendring med påfølgjande temperaturauke, den såkalla drivhuseffekten? Ved forskingsstasjonen på Finse er det gjort eksperimentelle studiar for å finna ut kva som kan bli resultatet av høgare temperaturar. Ei av plantene, stjernesildre, har vore observert i fleire år under kontrollerte tilhøve, der temperaturen og lyset er endra.

 

Stjernesildre er ei plante som ofte veks i fuktige område nær snøfenner, gjerne ved rennande vatn. Slike tilhøve gjer at ho blømer relativt seint, ofte i siste halvdelen av juli, med frømogning i midten av september. Kunstig temperaturauke for stjernesildra gav ei raskare utvikling. Alle stadia vart korta ned i tid. Storleiken på blomane auka, og frøsetjinga vart betre. Men drivhuseffekten vil venteleg ikkje berre medføra temperaturauke. Med temperaturauken er det òg venta meir skya vêr i sommarhalvåret. Verknaden av dette studerte ein ved å skyggja for lyset, samstundes som temperaturen vart halden høg. Det vart observert redusert vekst og færre frø hos stjernesildre som voks i skugge samanlikna med planter utan skuggelegging. Dette viser at lys er ein svært viktig faktor for fjellplantene.

 

Klimaendring med høgare temperatur vil kanskje gje eit kortvarig oppsving i form av auka vekst og frøsetjing. Men dei små fjellplanteartane vil på lang sikt få hard konkurranse om næring, lys og rom frå større planter, som buskar, lyng og gras. Resultatet kan bli at stjernesildre og andre små artar blir pressa høgare opp i fjellet, med mindre plass å veksa på.

Ei dvergsyreplante lever berre ein sommar. For at arten skal leva vidare på same staden, må han setja frø, helst så mange som mogleg. Dvergsyra har det travelt med bløming og frøsetjing ettersom ho veks der det ligg mykje snø og sesongen er som kortast. Fordelane med å veksa her er liten konkurranse og gode spirevilkår på den berre jorda. Dvergsyra er dristig som tek sjansen på så usikre levevilkår i høgfjellet.

Issoleie.

Hardangerjøkulen er ikkje den største av breane, men han er eit mektig syn der han pressar seg fram mellom fjellrygger og høge nutar ovanfor Finse, slik iskappa ein gong dekte store delar av landet. Blåisen er som eit eige univers, med eit spekter av former og fargetonar.

See also

Places in muncipality