Golta - Pygmy willow

Pygmy willow is believed to have survived for several thousands of years by the side of the big ocean. This little willow plant put down its roots on Golta at the end of the last Ice Age, along with other alpine plants. The others buckled under when the climate grew warmer, but the pygmy willow survived. On the weathered rocks that stick up from the moors on Golta, the growing conditions are much like those in the high mountains.

This plant creeps along the ground and is well suited to this harsh climate with its short growing season. It is most common in the high mountains in places where other plants meet with problems because of longterm snow cover - they thrive best where there is no other sturdy vegetation. In the lowland, pygmy willow is easily out-competed by other plants. But, when there is neither forest, moor nor grass to win over from this little creeper, the pygmy willow can make a living also here.

På toppen av stenglane til romen sit dei oransje fruktene

Har du vore på vestsida av Sotra ein mild og fin haustdag i oktober? Kvifor ikkje leggja søndagsturen hit? Her er landskapet like ope og fritt som på høgfjellet. Opplevinga av storhavet like utanfor får du med på kjøpet. Trongt om plassen er det garantert ikkje. Om hausten kan det godt vera vakre fargar i lyngheia, men du må gå tett innpå for å oppleva dei.

Grastustane har mist grønfargen og er no brune, grå eller gule. På toppen av stenglane til romen (biletet) sit dei oransje fruktene, som er minst like vakre som dei gule blomane. Stenglane står like oppreist i torvjorda seint om hausten som under bløminga om sommaren. Det er fordi frøa ikkje blir sleppte før utpå vinteren.

Røsslyngen er det ikkje så mykje farge i, for han er helst avblømd i oktober. Men håpet om å finna blømande lyng kan vera der likevel, for purpurlyngen har ikkje trekt seg tilbake. Denne planta står og står med dei raudfarga blomane, utan tydelege teikn på å vilja førebu seg til vinter og kulde. Noka djup vinterkvile har ikkje purpurlyngen heller. Ikkje rart han trivst svært godt heilt vest på Sotra, der den kalde årstida er etter måten kort.

Gamle trestubbar i myr er tydelege prov på at det har vakse skog før i tida. Slike trestubbar er ikkje uvanlege i torvjorda på Sotra. Den gongen skogen voks her, var jorda langt tørrare enn i dag. Fordi røtene til trea tek opp mykje vatn, var det lite myr på den tida Sotra var skogkledd. Menneska brende og hogg bort skogen fordi dei trong gode beite for husdyra. Etter hogsten grodde det fram meir eller mindre tørre røsslyngheiar der vatnet rann unna, medan myrar breidde seg utover dei fuktigare flatene. Etter at skogen var borte, vart det mangel på ved til brensel. Derfor byrja kystfolket omfattande torvtaking i myrane. Vi kan rekna med at det har vore henta ut torv frå svært mange myrar på Sotra. Når torva blir spadd ut, aukar erosjonen, og det blir danna parti utan vegetasjon på myra. Eldre lag med jord og humus kjem til overflata, og dei gamle trestubbane kjem til syne.