Landet i vest – på randen av den skandinaviske halvøy. Fra Algrøyna i Fjell. (Svein Nord)
Landet i vest – på randen av den skandinaviske halvøy. Fra Algrøyna i Fjell. (Svein Nord)
The West Country
Flying over the west coast of Norway on a sunny day is a wonderful experience, perhaps most dramatic in spring or early summer, when the fields along the water's edge have turned green, as too the forests, while the north-facing mountain slopes are still cloaked in snow and the shadows appear deep blue in the mountain cirques.
Fra fjellet foran Folgefonna, ovenfor Mauranger. Fjell er sterkt, men i det lange løp er vann sterkere – vannet filer og sliper gjennom millioner av år. (Svein Nord)
Fra kanten av iskappen fant mer og mer is veien ned gjennom de nye furene i landskapet. Om vann alene er sterkt, så er breen i allianse med vannet enda sterkere. Brefallet i Buardalen, Odda. (Svein Nord)
Ved Vevatn, Tysnes. De mange vestlandsgårdene representerer en lang bosettingshistorie som begynner minst fem tusen år før vår tid; folk flyttet da lenger inn i landet og ryddet nytt land. Dyrene skulle ha mat og plantene en åker å vokse i. Det fikk man ved å rydde skogen til beiting og fôrsanking og åkerbruk. (Svein Nord)
Eikelund,Vannes i Etne. Eika, som egentlig hører hjemme på sydligere breddegrader, var for noen tusenår siden mer utbredt. Kaldere klima og hard hogst kan forklare tilbakegangen. Men fortsatt gjør den seg gjeldende i skogsliene innover fjordene. (Svein Nord)
Det er til å undres over at et så stort dyr som reinen greier å overleve i den karrige vestnorske fjellheimen. Den nøysomme laven er reinens vintermatkammer – et fascinerende eksempel på naturens finstilte balanse. (Knut Strand)