Et viktig grunnlag for den tidligste norske kongemakten var kongsgårdene. Med datidens naturalhushold var det lettere å flytte på folk enn varer. Kongen og hans følge reiste fra kongsgård til kongsgård og «tok veitsle» til forrådet var oppspist. Systemet var nok også en måte å utøve lokal kontroll på. Når kongen ikke var til stede, styrte en årmann i hans sted.
Etter slaget i Hafrsfjord slo Harald Hårfagre under seg mange gårder og høvdingseter som hadde tilhørt hans motstandere. Alrekstad er ganske sikkert en av disse gårdene, hvor den gamle høvdingslekten ble fordrevet.
Snorre nevner Alrekstad som en av de fem gårdene der Harald Hårfagre holdt seg mest på sine eldre dager. Og det var dit Håkon den gode ønsket seg da han hadde fått banesår i slaget ved Fitjar i 961. Også Eirikssønnene holdt seg mye på Alrekstad. Vi hører ikke mer om gården før kong Sverres tid i 1180-årene. Etter at Bjørgvin var grunnlagt, og Øystein Magnusson lot bygge ny kongsgård på Holmen, øst for innløpet til Vågen, ble Alrekstad redusert til et underbruk. Men ennå så sent som i 1226 fortelles det at Håkon Håkonsson pleide ri til Alrekstad om søndagene. På 1200-tallet ble det bygd kirke der. Magnus Lagabøte testamenterte i 1277 Årstad til Nonneseter kloster. Da klostervesenet på 1500-tallet gikk i oppløsning, fikk Vincents Lunge hånd om eiendommen som ble innlemmet i den adelige setegården Lungegården. Årstad gård ble utskilt som borgerlig lystgård på 1700-tallet, og i første år av 1800-tallet ble den utparsellert til en rekke mindre lyststeder og selvstendige bruk. Byutvidelsen i 1915 la grunnlaget for fortsatt utparsellering og utbygging.
