Utsnitt fra Scholeusstikket, fra ca 1580

Section of Scholeus’ engraving, from approx. 1580

Utsnitt fra Scholeusstikket (H. Scholeus, ca. 1580, foto: Svein Skare, eier: Universitetsmuseet i Bergen (B 1332)).

Av Per Jahn Lavik

Publisert 23.01.2013

Rosenkrantztårnet

På Scholeusstikket fra 1580-årene er den befestede kongsgården ved innseilingen til Vågen blitt til et moderne renessanseslott – Bergenhus slott. De kirkelige anleggene er borte. Bildet domineres av tårnet, «kastellet ved sjøen», som nylig hadde gjennomgått en omfattende påbygging.

Det var middelaldertårnet fra 1200-tallet slottsbefalingsmann Erik Rosenkrantz bygde om i 1560-årene, til dels med stein fra det nedrevne klosteret på Lyse. Kongen, Frederik II, hadde pålagt Erik Rosenkrantz å rive det gamle brøstfeldige tårnet og bygge et nytt. Men rike gotiske bygningsdetaljer i tre etasjers høyde i dagens tårn viser at herr Erik må ha oppfattet middelaldertårnet som en ressurs å bygge videre på. Gerhard Fischers undersøkelser etter krigsødeleggelsene i 1944 har bekreftet at dette må være det «kastellet ved sjøen» som Magnus Håkonsson (Lagabøte) lot oppføre.

Det Rosenkrantz gjorde, var å bygge kastellet sammen med slottshøvedsmann Jørgen Hanssøns ringmur og forborg fra begynnelsen av 1500-tallet, bygge på det hele i høyden og legge på en ny og tidsmessig fasade mot sør – mot Bryggen og byen. Mens kastellet som hallen hadde vært preget av engelske forbilder, var de nå skotske. At Rosenkrantz brukte skotske murere, er dokumentert.

I Rosenkrantztårnets 2. etasje er avdekket et gotisk kapell med alter i vindusnisjen. Her har vi en nøyaktig skriftlig datering. Islandske annaler forteller at Magnus satt i Bergen vinteren 1273-74 og «da ble kongens kapell gjort ferdig i kastellet ved sjøen». Kongens private rom lå i etasjen over.

I 1275 begynte kong Magnus å bygge den tredje Apostelkirken, sør for ringmuren. Den var bygd som «skrin» om en kostelig relikvie kongen hadde fått av kong Filip III av Frankrike – en bit av Kristi tornekrone.

Apostelkirken ble innviet i 1302. Den gamle Apostelkirken og resten av trebygningene ble revet og erstattet av enda en steinbygning. Slik stod da kongsgården fullført etter Håkon Håkonssons intensjoner, markert som rikets politiske og administrative sentrum – fullført idet det politiske tyngdepunkt var ved å forskyve seg mot sørøst – det hele dominert av den mektige romanske katedralen Kristkirken ytterst på pynten.

Etter at Rosenkrantztårnet gjennom århundrene hadde hatt skiftende takløsninger, fikk det ved restaureringen etter siste krig tilbake sin skotske takform – slik Scholeusstikket viser (foto: Svein Nord).