Luftvernkanoner på Hovden
Det var den tyske marinen som bygde luftvernbatteriet på Hovden, og formålet var å verne eigne skip og konvoiar i skipsleia rundt Stad mot allierte flyangrep. På alle kantar er det bratt ned til sjøen, og ein kan tenke seg korleis det må vere der oppe når det er storm ved Stad. Men her plasserte tyskarane fire 10,5 cm luftvernkanoner, og ute på Little-Hovden ein lyskastar og to 40 mm kanoner. Gjennom Hovden går ein 100 meter lang tunnel, og frå enden av tunnelen vart det montert ei kabelbane ned til Little-Hovden der det også er sprengt ut ein liten tunnel. Hovedtunnelen har ein omlag like lang sidetunnel som endar i ei sjakt. Tunnelanlegget er open, og det er sett opp informasjonstavle ved ein sti opp til Hovden.
View from the top of Hovden out towards Litle-Hovden and the sea lane past Stad. In the foreground the foundation of a 105mm anti-aircraft gun, and behind a half-finished ammunition bunker. Just behind the gun the terrain drops steeply down to the sea before we get to Litle-Hovden. There we can see the two positions of the anti-aircraft guns at the top, and a tunnel has been built underneath. To the left is the islet of Kobbeholmen where the Norwegian coastal steamer "Sanct Svithun" was run aground after being bombed by British planes on 30 September, 1943.
Fakta om luftvernbatteriet på Hovden:
Tysk namn på batteriet: Marine-Flak-Batterie 2./702 Ervik
Mannskapsstyrke: Omlag 100 befal og menige soldatar
Hovedskyts: 4 tyske 10,5 cm SKC/32 luftvernkanoner
Russisk krigsfangleir i Ervik
Attmed vegen opp til Hovden låg ein leir med russiske krigsfangar som tyskarane sette inn i arbeidet på Hovden. I det harde arbeidet mista mange russarar livet, og dei vart provisorisk gravlagde like ved leiren. Like etter krigen vart gravene flytta til gravplassen ved kapellet i Ervik, og krossen med teksten "Her hviler 21 russere", er teken vare på. Gravene vart seinare flytta til ein eigen gravplass for russiske krigsfangar i Norge. Det ligg ikkje føre sikre tal for kor mange russarar det var i Ervik, men det kunne vere mellom 100 og 120. Heller ikkje talet på dei som mista livet er sikkert, men det kan vere ein stad mellom 21 og 32 krigsfangar.
View eastwards in the direction of Ervik. By the bridge and the crossroads in the centre of the picture was the location of the camp for the Russian prisoners of war. To the right we can see a section of the road leading up to Hovden, and in the foreground remnants of the foundation wall of the big kitchen barrack.
Radarstasjonen på Kjerringa
Frå Hovden ser ein opp til Vestkapphuset på Kjerringa 497 meter over havet. Her oppe på platået hadde det tyske Luftwaffe eit stort radaranlegg med fire radarsystem og teknisk utstyr for flynavigasjon og radiosamband. Nyaste radarsystemet var ein "Wassermann" radar med rekkevidde opp mot 350 km. I kjeden av radaranlegg Luftwaffe bygde på kysten, gjekk anlegget på Kjerringa under namnet Flugmelde-Zentrale (FMZ) "Steineiche". Formålet til heile anlegget var flyvarsling og støtte til eigne fly. Frå radarstasjonen var det mellom anna radiosamband til hovedsentralen på Fløyfjellet ved Bergen (Herdla flyplass), til Aukra vest for Molde (Gossen flyplass), og til andre flymeldepostar på kysten.
The only remnants of the German radar facility at Kjerringa are the walls built to protect the various installations. Inside this wall there used to be a barrack with a view of the waters of Stadhavet and the seaward approach to Honningsvåg.
Moderne anlegg øydelagt
I 1945 var anlegget eit moderne, avansert og kostbart anlegg. Frykta for at tyskarane sjølv ville øydelegge det ved kapitulasjonen viste seg ugrunna. I juni 1945 vart sjefen for den norske vaktstyrken på Stadlandet, fenrik Dagfinn Aardal, vist rundt på anlegget av den tyske sjefen, og alt var då i orden. Etter at tyskarane hadde overlevert sine radaranlegg kom det ordre frå britiske militære styresmakter om at anlegget skulle øydeleggast. Radarsystema på Kjerringa vart sprengt, og seinare vart alle restar fjerna frå området. Murane som skulle verne brakker og utstyr mot ver og vind, eller eventuelle allierte flyangrep, er det einaste som står igjen i dag.