Stalheimskleiva

From the oldest times on record in Norway one of the most important traffic arteries between west and east Norway has passed across Bolstad – Voss – Stalheim – Gudvangen and Lærdal. The post road between Oslo and Bergen was established here 1647, but in Stalheimskleiva there was only a packhorse track right up to the 1840s. Wheeled transport and carts were in little use in the mountains in West Norway up to that time.

In the 1840s the government put a great effort into improving road connections between the various parts of the country. In order to promote a faster post delivery between Oslo and Bergen, Captain Finne was given the assignment to chart a new road in Stalheimskleiva.

This road construction required a lot of mountain blasting. Everything was drilled by hand and blasted with dynamite. A number of work gangs participated in the work, which attracted workers from many parts of the country. The high walls have stayed unaltered until this day. Some bends have been expanded, and in place of the iron railings, there is now a concreted edge, but otherwise the road is the same. Almost 2km with a rise of 270m and 14 bends from the bridge up to Stalheim. Bendiksvingen and Hatlebrotsvingen are names derived from work foremen.

The work took three years, and the new road was driveable in 1846. From 1936 the road could be driven by cars and buses, today it is a cultural monument and a great attraction. The road is open for one-way driving during the summer season.

Postvegen mellom Stalheim og Oppheim er ein fin turveg

I 1647 vart det skipa ei ordning med fast postgang i Noreg. For å fremja ferdsla sette kongen også i verk ei forordning i 1648 om skyssferd på land og sjø. Nokre av postgardane vart også skyssstasjonar, som Tvinne, Vinje og Stalheim var det på 1800-talet. Mellom Stalheim og Vossevangen er det att restar av den gamle postvegen fleire stader. I god stand er postvegen frå Stalheim, 400 m vest for Stalheim Hotel, vestetter gjennom tuna på Sleen, Tveito, Lunde til Hauge og Rygg ved Oppheimsvatnet. Her vart gjort mykje arbeid på vegen i åra mellom 1780 og 1800, då von Krogh var generalvegmeister. Den vakre steinkvelvingsbrua over Giljarhuselvi er frå den tida. På garden Hauge står tingstova frå 1300-talet. Vegen er ein fin turveg gjennom gammalt kulturlandskap, med fritt utsyn over dalføret og fjellheimen i sør og søraust. Den noverande riksvegtraseen i dalbotnen vart vald ved omlegginga av vegen i 1840-åra.

På nordsida av Oppheimsvatnet gjekk postvegen gjennom gardstuna på Løn, 200 m ovanfor noverande veg langs vatnet. Frå Oppheim kyrkje ligg den gamle postvegen i god stand til den gamle kyrkjestaden på øvre Vinje og ned til noverande Vinje sentrum. Mellom Oppheim og Vinje er her ein turveg langs den gamle postvegen på om lag 4 km. Over Sundvålselvi fører ei fin steinkvelvingsbru frå 1780-åra. På Øvre Vinje ligg den gamle kyrkjegarden til Vinje kyrkje, og frå tunet på Øvre Vinje har ein fin utsikt over Holbygdi mot Lønahorgi.

Stalheimskleiva

See also

Places in muncipality