Bolstadøyri kring 1900

Bolstadøyri around the turn of the former century.

Bolstadøyri around the turn of the former century. (Knud Knudsen, owner Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen (KK 960 (21x27))).

Bolstad

The village at Bolstadøyri acquired its structure around the middle of the 1800s, but from the old days there has been a meeting place here; court location and trading post. The guesthouse place stems from the second half of the 17th century, and in the previous century Bolstadøyri was one of the largest rural trading posts in Nordhordland.

The guesthouse standing at Bolstadøyri today is from the 1830s, a symmetrical building in the Empire style with hipped roof. The oldest part is supposed to be from 1663. At the end of the 1600 Nils P.Hjermand settled here as guesthouse keeper. He was a citizen of Bergen, but did not have a royal licence. In 1702 Henrik Weinwick was granted a licence to operate as guesthouse keeper both at Vossevangen and at Bolstadøyri. The old courthouse is situated close to the guesthouse.

Both vesser and vassvøringer  met at Øyri when heading out for town. History tells us that they formed “town parties” or “boat parties” and hired an Ostra ship or a Voss ship. This they loaded with butter and cheese and other goods. With favourable weather such a party could row to Bergen in 2 to 3 days, with contrary wind the trip could take up to a week.

At the fjord at Bolstadøyri the old post quay is still in existence; now being restored, and plans are afoot to rebuild a small sea house that was nearby, in order to renew the tradition of sea travel to and from the Voss communities.

Gjestgjevarbygningen (Svein Nord).

Den gamle postvegen mellom Bergen og Oslo, gjekk over Bolstadøyri. Frå Bergen låg vegen over Nattland, om Grimen og Langedalen til Indre Arna og Tunes, så inn i Sørfjorden til Stanghelle, vidare over land til Dalseid og over Bolstadfjorden til Bolstadøyri. Garden Tysso ved Bolstadfjorden var postgard. Når det var utrygg is på fjorden, tok postføraren ruta over Fyresfjellet og til neste postgard, Horvei. I sommarhalvåret gjekk postferdsla inn Evangervatnet, men når det var meinis her, måtte posten ta ein annan veg; frå Horvei, opp den bratte Storestigen, over Bjørgo og Brunborg til Evanger. Begge desse strekningane, Tysso-Horvei og Horvei-Evanger, er i dag fine turvegar.

Frå mellomalderen og fram gjennom hundreåra veit vi at vegen ned dalføret til Evanger, «vossernes dalføre», over Evangervatnet til Bolstad og ut Bolstadfjorden, var den sentrale sjøvegen og byvegen for vossingane. I leidangsskipnaden skulle «Vossaveldi» – vossebygdene og Vassveri – også rusta ut langskip. I eit mellomalderbrev frå 1398 er det nemnt at vossebøndene skulle byggja eit nytt leidangsskip på Bolstad. Kjølen skulle vera 30 alen lang, og kvar mann på Voss som betalte kongen skyld og skatt, skulle vera med og dela utgiftene.

 

Vi skal ikkje heilt avvisa den tanken at leidangsskipa i mellomalderen måtte ha ein opplagsplass nedanfor den grunne Bolstadstraumen, særleg i vinterstider, når Bolstadfjorden fraus til. Då er det nærliggjande å tenkja på vågen ved Skipshelleren.

 

Sjøvegen over Bolstad var også den faste reiseruta for tingreisene. Etter forordninga av 1784 hadde embetsmennene rett på friskyss. Bøndene hadde skyssplikt, som kunne vera til stor plage. Ved den nye skysslova av 1816 vart friskyssen avskaffa, og det vart skipa faste skyssstasjonar. Men alt gjestgjevaren på Bolstadøyri i 1757, Christopher Andersen, informerte futen om at han «maatte holde Skuder og Baade parat for hver kommende og farende ...».

 

Så sentral var denne samferdsla, at då den nye tida kom med dampskip og faste rutetider, vart Bolstad ein av stoppestadene i ruta inn Sørfjorden. Men først måtte Bolstadstraumen gjerast djupare. Fabrikkeigar Johan Jebsen i Ytre Arna sette i 1864 dampskipet Arne i fart mellom Ytre Arna og Bergen, og i 1868 vart ruta lengd inn til Bolstad. I åra fram til Vossebanen vart opna i 1883 var denne dampskipsruta hovudsambandet mellom Bergen og vossebygdene.

 

Seinare vart D/S Voss, bygd i 1870, sett inn i ruta på Bolstad. Evanger fekk også eit dampskip som trafikkerte Evangervatnet: D/S Evanger, bygt i 1877, same året som den nye Arna vart bygd. Denne båten gjekk i mange år i rute på Bolstad. Bygdene langs Osterfjorden fekk båten Osterø i 1880, og Ole Bull Dampskibsselskab sette Ole Bull i fart i 1884 på Sørfjorden og Bolstadfjorden. Seinare vart desse selskapa slegne saman til «Indre Nordhordland Dampbåtlag L/L».

See also

Places in muncipality