Gjønavatnet and Kikedalen

Precipitous cliffs tower over a thousand metres straight up into the air in wild and narrow Kikedalen at the end of Lake Gjønavatnet. Even in mid-summer, there are only seven hours of daylight down in the valley bottom. During heavy rainfalls, many small and big waterfalls gush over the mountainsides.

Down toward Lake Gjønavatnet, the valley bottom forms a roughly three hundred metre-wide, flat grazing area. Upwards along the valley sides there is lush deciduous forest including, among others, ash, elm, hazel and birch. Further in, below Setehaugtjørna tarn, landslide material has filled up the whole valley bottom with large blocks of scree, such that the river from Setehaugtjørna tarn most often runs deep down in the scree. A half of a kilometre northward from this tarn, the valley narrows to a steep gorge along the Skaraelva river. In this gorge there is an old trail over the mountains to Frøland in Samnanger.

In Kikedalen there were permanent settlements throughout the whole Iron Age and until the Black Death plague. The ruins from the farmhouses lie on the terrace down by the water. Legends tell that the last Kikedals farmer lived from livestock and hunting. The leaf-feed in the valley was reckoned to be so valuable that other farmers continued with leafing even after the farm was abandoned. Studies of the vegetational history reveal that there has been leafing from the deciduous forest here for over1500 years. The tradition was discontinued in the 1950s, 600 years after the Kikedals farmer lay down his sickle.

Kikedalen has such a distinctive topography, vegetation and cultural history that the area is featured on the national list of especially valuable landscapes. The marked trail to Kikedalen starts at Gjøn.

I februar 1998 måtte folket på Gjøn la bilen stå og i staden ta beina fatt forbi rasstaden.Vegen hadde hamna i Gjønavatnet. (Rune Sævig)

Frå Mundheim i Kvam i sør til Frøland i Samnanger i nord går det ei gigantisk kløft gjennom heile Fusa kommune. Og langs Mundheimsdalen har riksvegen lange, rette strekningar. Forklaringa er å finna i geologien.

Vegen går nemleg langs ei av dei store, nesten nord-sør-orienterte forkastingane som skjer seg gjennom berggrunnen i Hordaland. Ikkje berre Mundheimsdalen, men også Gjønavatnet, Kikedalen og den 500 meter djupe Øynefjorden som skil Varaldsøy frå fastlandet, er utgravne av vatn og is langs denne forkastinga.

Forkastingsdalar kan ein kalla terrengformer som er gravne ut langs slike store, ofte rette forkastingar. Slike dalar har gjerne stupbratte dalsider, der skred og ras kan skapa vanskar for dei som bur og ferdast der. Både ved Mundheim og Gjøn og i Kikedalen har det gått ras. Gjøn, på austsida av Gjønavatnet, var både i 1997 og 1998 isolert frå omverda. Ein hadde merka at den smale grendevegen seig alt før 1997, men først dette året vart det så gale at det vart stenging. Etter store nedbørsmengder i februar 1998 seig så heile vegen ned i det djupe Gjønavatnet. Glimmerskiferen og rasmassane hadde forvitra til ei leirig forvitringsjord i det skrå terrenget. Etter det kraftige regnvêret fekk jorda auka tyngd og minska friksjon, slik at vegunderlaget sklei ut.

Mindre forkastingar lenger vest i Fusa har skapt furer i terrenget som skil ut fjelltoppane Fusafjellet, Håvikamulen, Haugafjellet og Rødsfjell. Langs nokre få av desse forkastingane, som ved Baldersheim og vest for Sævareid, har ein funne diabasgangar lik dei ved Espevik på Tysnes og fleire andre stader i Sunnhordland. Dette er dei austlegaste gangane av denne typen ein kjenner til på Vestlandet.

Mundheimsforkastinga – ei av dei lengste forkastingane i fylket – kryssar Hardangerfjorden og held fram gjennom Mundheimsdalen og vidare langs Gjønavatnet og inn Kikedalen. (Haakon Fossen)

Gjønavatnet and Kikedalen

See also

Places in muncipality