Vinnesleira (Svein Nord)

Vinnesleira

Vinnesleira

ICE AGE CLAY

Bays that are shallow far out into the sea, with fine sand and clay, are rare in Hordaland. Where they are found, the reason is usually that the edge of the glacier made smaller advances or stopovers when it calved back at the end of the last Ice Age. This is what happened at Vinnesleira.

During a milder period from about 14 2000- 12 800 years ago, Bjørna Fjord and Fusa Fjord were ice-free. The clay, with shells, was deposited on what then was sea bottom, but which today is dry land at Vinnes. In the area from the lumber storage locality at Skåte and southward toward the school on Vinnes, one often finds crushed shell in the hard-packed clay. The shell was crushed when the glacier advanced about 1 500 years later and stopped a bit south of Vinnesholmen. There, it laid down an end moraine that today appears as a tongue out into the fjord (Skagen)made of big stone blocks. The moraine extends from the fishing grounds west of Hatlemnesholmen and right across the fjord all the way to Os. On the land side, it extends from the earthen hill behind the school and up toward the mountain. Silt and clay were carried by the current and deposited on the bottom in the area that now is Vinnesleira and the big lowland plain along the road to Strandvik. Drillings on this lowland plain reveal an over 27 metre-thick layer, mostly deposited when the glacier lay nearby; only the uppermost 6-7 metres are from the years following. The area here (4 metres over sea level) was dry land about 2600 years ago. Later, about 1 metre of peat has accumulated up over the clay.

During the period from 1878 -1923, there was a brick factory in operation at Vinnes. The sea was dammed up so that clay could be removed from the sea bottom. The dams, just inside of the bay where the brick factory was located, are still visible today.

Kart over Vinnesområdet for 11700 år sidan. Terrassen på Dalland (72 moh.) var då eit delta ut i fjorden. (Inge Aarseth/Eva Bjørseth)

Fuglelivet ved Vinnesleira er særleg livleg ved fjøre sjø om hausten, når vadefuglar på tur sørover finn ein god rasteplass nett her. Heile 21 ulike artar vadefuglar er registrerte ved Vinnesleira.Myrsnipe, heilo og sandlo er dei vanlegaste. Likevel vil du berre unntaksvis sjå store flokkar. Det har samanheng med at staden ligg noko avsides i høve til den mest nytta trekkleia, som går lenger ute ved kysten. Skjel, muslingar og børstemakk er truleg dei viktigaste næringsemna for vadefuglane her.

 

Vinnesleira ligg skjerma til, med frodig vegetasjon tett innpå. Såleis er det eit variert fugleliv også om sommaren, men då også med fuglar som er knytte til skogen omkring. Stundom er store måseflokkar innom. Dette er truleg hekkefuglar frå Steglholmen og Gåseskjeret – eit verna sjøfuglreservat som ligg like utanfor Strandvik. Sjøfuglreservatet har nokre av dei mest stabile hekkekoloniane av fiskemåse i fylket.

Ved Vinnesleira veks dei ulike plantesamfunna kvar på sin plass, etter kor mykje saltvatn dei toler. Fjøresaltgras veks lågast ned og blir stadig sett under vatn. På litt grunnare område blir dette graset avløyst av saltsiv, og deretter av strandkryp og strandkjempe. Salt held dei fleste plantene borte, og derfor aukar talet på artar innover mot land. Strandvindel (biletet) slyngjer seg oppover andre vekstar og opp i trea. Med store, kvite blomar er han lett å få auga på. Svartor dannar ei smal bord med skog rundt vika. Ho kan veksa nær sjøen, ettersom ho toler å ha røtene i saltvatn i korte periodar.

 

Inst i vika er stranda påverka av ferskvatn frå ein bekk. Her finst strandsumpar med dei høge plantene havsivaks, havstorr og strandrøyr. Den kompakte leira gjer at det kjem lite luft ned i det laget der plantene har røtene sine. Utan oksygen kan røtene ikkje utføra livsnødvendige oppgåver, som anding og opptak av vatn og næring. Plantene i strandsumpar har derfor utvikla luftvev som transporterer oksygen frå plantedelar over bakkenivå ned til røtene.

See also

Places in muncipality