Kyrkja på Moster teikna av Johan Meyer i 1897

The church at Moster, as drawn by Johan Meyer in 1897.

The church at Moster, as drawn by Johan Meyer in 1897. (from: Nicolaysen, N. (1894-1899) Kunst og haandverk fra Norges fortid. Vol. IV. Kristiania, The Society for the Preservation of Norwegian Ancient Monuments).

Moster - The old church

THE STONE CHURCH AT MOSTER

Moster is mentioned as a church site already in the time of Olav Tryggvason. According to the sagas the king is supposed to have laid the foundations for the first church at Moster when he came there in 995. That building would have been a stave church - the church standing there today – a stone church with a nave and narrower, straight chancel – was probably founded around 1100. In 1874 a new church was built at Moster. Then the old church was bought by The Society for the Preservation of Norwegian Ancient Monuments, which is still the owner.

The church is built partly by quarried ashlar and partly by ordinary quarried stone. The west portal in the nave and the south portal in the chancel are simple, with straight lintels. The original window openings were small and high up, with a rounded finish. Two of these windows are still found in the church, but the others were extended to large, rectangular windows in 1732, with decorated panes. Externally the church has a cut sloping stone base. Internally the choir arc has ashlar plinths with cut profiles. In the nave there are still remains of the wall benches from the Middle Ages. The church space is otherwise marked by the interior from the 1600s, the altarpiece is from around 1630, and the pulpit from 1637. The church chairs and the gallery front with the depiction of the apostles are also from the 1600s.

On the walls in the nave we can see remains of early renaissance paintings, probably from the time around 1600, while the decorative painting in the chancel may be from the 1620s. Light, graceful bunches of fruit frame depictions of biblical scenes, which are now all but erased. In the church loft there is a bell from the Middle Ages with an engraved figure of St. Olav and the inscription: “AVE MARIA GRACIA PLENA. DOMINUS TE(C)UM” (Be greeted Virgin Maria, full of grace. May the Lord be with you). A younger bell, now in the parish church, has the inscription “CHRISTO IESU SACRUM HOC DONARIUM EFFERTUR ANTE OMNIA DEUS SIT TIBI CURAE, ANNO 1660” (This holy gift was sacrificed to Jesus Christ. Let the Lord fill your heart more than anything else).

Grunnriss Moster kyrkje, teikna av Johan Meyer (frå: Nicolaysen, N. (1894-1899) "Kunst og haandverk fra Norges fortid", Bind IV. Kristiania, Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring.).

I Snorres kongesoger heiter det i soga om Olav Tryggvason: "No segla Olav aust over havet, og kom til lands ved Moster. Der gjekk han først i land i Noreg, og han let syngje messe der i eit landtelt. Sidan vart det bygt ei kyrkje på denne same staden."

 

I den gamle norske kongesoga Ågrip, skriven kring 1190, står det at Olav heldt det første tinget om kristendomsbodet på Moster i Hordaland, og «der tok heidningane ved trui og Olav ved riket.» Som bodberar for den nye trua sette han inn presten Tangbrand, og gav han bustad og jord.

Mostratinget i 1024, truleg vårt første riksmøte, sette reglar for styringa av kongeriket etter det kristningsverket som Olav Haraldson hadde fullført. Det var kong Olav og biskop Grimkjell som forma ut kristenretten, kanskje etter førebilete frå England; ein avtale mellom kongemakta og kyrkja. Olavs kristenrett vart seinare vedteken av Gulatinget, og Mostratinget er nemnt fire gonger i Gulatingslova. Det første kapitlet i lova kan vera sjølve kristningsvedtaket frå Olav Tryggvasons tid. Det lyder slik, i Knut Robberstads omsetjing:

 

«Det er fyrst i lovene våre at me skal bøygja oss mot aust og beda til den heilage Krist um godt år og fred og um at me må halda landet vårt bygt og ha kongen vår lukkeleg, han skal vera vår ven og me hans vener, og Gud vere ven til oss alle». Kristenretten gav reglar om bygging og vedlikehald av kyrkjer, om presteløner, om helgehald, om giftarmål, om trælehald og mange andre ting. I ei av kongesogene står det at Olav den Heilage, med råd av biskop Grimkjell, gav jordegods og inntekter til fylkeskyrkjene. Til kvar av dei kyrkjene Olav Tryggvason hadde late byggja, gav Olav Haraldsson så mykje jordegods at det tilsvara ei mark sølv.

See also

Places in muncipality