Statue av Magnus Erlingsson ved rådhuset i Etne (Svein Nord)

Statue of Magnus Erlingsson by the Town Hall in Etne.

Statue of Magnus Erlingsson by the Town Hall in Etne. (Svein Nord)

Støle

High above the sea and the beach flats, on one of the wide terraces shaped by the sea and the ice, lies the farm Støle (Stødle). The Old Norse name of Studla is derived from studill “support, shelf”. As far back as Viking times Støle has been a chieftain’s farm, a good farm on the plains formed by the moraine masses.

The mighty clan at Støle were vital supporters of the royal power. Snorre speaks of Bjørn From Studla who was in the forefront with Olav Tryggvason in the battle at Svolder. In the Saga of Orkney is mentioned the Orkney earl Ragnvald Kale’s good friend “Kyrpinga-Orm” and his two sons, Ogmund and Erling. That same Erling acquired the nickname “Skakke” (askew) after he sustained a sword cut in his throat during a pilgrimage in 1152-55 together with Ragnvald Jarl. Erling was married to the daughter of Sigurd Jorsalfar, Kristin; he became an earl and the king’s representative, and made a mark on Norwegian politics through the 12th century. Erling’s son, Magnus (1156-1184), was crowned king in Bergen in 1164, and we must assume that the young boy from Etne, Magnus, who became a king at the tender age of 8 years, was christened in this very church at Støle, the private chapel of Erling Skakke. Until Erling died at Kalvskinnet in 1179 and the battle of Fimreite in 1184, where Magnus Erlingsson received his fatal blow, the Stødle clan were in the forefront of national politics.

Hausten 1938 vart det funne ein bronsering i ei meterdjup myr på Støle. Ringen er laga av ei vriden og ringbøygd bronsestong som i kvar ende går over i spissovale plater. Platene endar i to spiralar som er hekta i kvarandre.

 

Ringar av nokså nøyaktig same slag er kjende frå fleire funn i Sør-Skandinavia og i Mellom-Europa. Dei kan daterast til midten av yngre bronsealder, kring 700 år f.Kr. og har vore bruka som halsringar med platene og spiralane vende bakover mot nakken. Etter alt å dømma er dette eit kvinnesmykke.

 

Funntilhøva tyder på at ringen er lagd på staden med vitande og vilje, som eit offer. Han låg på ein stein, på aurbotnen, og må ha lege der fullt synleg, like til myra grodde over han.

 

Kvinnesmykke er langtfrå sjeldsynte i offerfunn frå yngre bronsealder i Danmark, Sør-Sverige og delar av Sør-Noreg. Særleg er halsringar vanlege, men også armringar og visse slag beltespenne. Mange forskarar meiner at desse kvinnesmykka er ofra til ein bestemt guddom. Ein meiner jamvel å ha funne bilete av henne i nokre bronsestatuettar frå yngste bronsealder, kjende frå fleire danske funn. Desse statuettane syner ei kvinne med ein stor ring kring halsen. Somme har kalla henne «Gudinna med halsringen».

 

I norsk samanheng er dette både eit sjeldsynt og eksotisk funn. Ringen er laga i Mellom-Europa og er komen til Etne via Danmark. Han må ha representert ein stor kapital for den som åtte han, og som for 2700 år sidan gav han frå seg - kan hende som eit offer - til «Gudinna med halsringen».

 

Halsringen finst no på Universitetsmuseet i Bergen.

Places in muncipality