Landskapsdraget sørover langs Krokavatnet og Bjørndalsvida i Etnefjella følgjer Etneforkastinga. (Svein Nord)

Landskapsdraget sørover langs Krokavatnet og Bjørndalsvida i Etnefjella følgjer Etneforkastinga

The pitch of the landscape southwards along Krokavatnet and Bjørndalsvida in the Etne mountains follows the Etne fault zone. (Svein Nord)

Written by Kuvvet Atakan Haakon Fossen

Published 06.02.2024

Krokavatnet

On Sunday the 29th of January, 1989, at 17:38 o'clock, Etna shook. The earthquake, with its epicentre ca. 9 kilometres south of Etne centre, had a strength of 4.2 on the Richters scale. This could be felt over large parts of West Land, especially in the areas around Åkra, Etne, Hardanger Fjord and Sauda Fjord. The earthquake was the largest that has ever been measured in Hordaland.

The earthquake in Etne did only minor damage. Faults appeared in the earth on a slope along the northerly part of Etne Fjord. The faults ran right through a house that was built into an incline. The building sank a couple of centimetres on the northerly side, and there were faults both in the foundation and in the cellar floor.

Norway lies in a quiet region compared with the earthquake zones that are associated with plate boundaries, such as in Turkey, Japan, California, Mexico and Chile. Nonetheless, Norway continually experiences small earthquakes, especially in the coastal areas. The coast lies on the boundary between the sea, where the earth's crust is sinking, and the mainland, which is still rising slowly after the ice melt around 11 000 years ago. The majority of the strongest earthquakes occur in Sunnhordland. These quakes seem to be triggered by movements along falut zones that run north-south, parallel with the coastline. The Etne-earthquake was triggered by just such a fault zone, 14 kilometres under the earth's surface. During the summer of 2000, West Land was hit by a larger earthquake that had its epicentre in Sunnhordland, and it is not likely that it will be the last.

Jordoverflata er sett saman av store plater, som heile tida er i rørsle. Platene flyttar seg berre eit par centimeter i året. Over tid vil det likevel byggja seg opp spenningar i bergartane, særleg langs grensa mellom to plater. Når bergartane ikkje lenger kan tola spenninga som har bygt seg opp, brest dei, og energien blir utløyst som eit jordskjelv. Energien spreier seg då i alle retningar frå utgangspunktet (jordskjelvsenteret), i form av ulike typar jordskjelvbølgjer. Det er desse bølgjene som blir registrerte på jordoverflata ved hjelp av måleapparat (seismografar).

I jordskjelvsenteret skjer det ei fysisk endring i bergartane. I motsetnad til den elastiske deformasjonen, som forplantar seg gjennom jordskorpa i form av jordskjelvbølgjer, skjer endringa i jordskjelvsenteret i form av eit brot, der bergartmassar flyttar seg langs eit plan (figur). Rørsla langs ei slik forkasting kan i einskilde tilfelle nå overflata, til dømes ved større jordskjelv, der jordskjelvsenteret ligg grunt. Avhengig av retninga på forskuvinga kan forkastinga bli synleg på overflata i form av nedsenking, opphøging eller sprekkdanning.

Forkastingar og brotsoner i Etneområdet. Etnejordskjelvet i 1989 skjedde truleg på mange kilometers djup ved rørsle langs Etne-forkastinga. (Haakon Fossen)

Jordskjelv registrert i det sørlege Skandinavia. Storleiken på skjelva er indikert etter Richters skala. (Norsk nasjonalseismisk nettverk)

Krokavatnet

Places in muncipality