In Botnagrenda innermost in Fyksesundet – today a deserted local hamlet – is one of the most authentic and important cultural landscapes in Hordaland, as it was at the end of the1800s. Here, in this settlement without a road, was a thriving local community, and one of the first youth associations in Hordaland was established here. On the hilly farm Skåro, halfway into the Fykse sound there lived some gifted people. Two brothers of a large group of siblings became mayors and representatives at the Storting: Geirmund (1851-54) and Nils (1871-85). A third brother, Johannes, became bishop at Nidaros in 1892. Nils’ son, Nils Nilsen Skaar also became a Storting representative (1910-24).
Botnagrenda (foto: Helge Sunde).
Botnagrenda
Botnagrenda (Helge Sunde).
Botnen
Fyksesundet and Botnagrenda present a fine experience of the landscape and cultural history; a geographically isolated local settlement with extensive cultural contact with the outside world.
I ein av dei første årgangane av Bergens Adressecontoirs Efterretninger; i året 1766, finn vi eit innlegg om «Fiol-Mageriet i Vigøers Præstegield». Det er dei særmerkte felene til Isak Botnen (1663–1759) og sonen Trond Botnen (1713–72) innsendaren skriv om – «hardingfela» – og om dei haghendte bøndene i Vikøy. Innsendaren, signaturen «M», er truleg Even Meldal, «personel kapellan til Vigøer» 1757–59. I sin «Beskrivelse over Hardanger og een Deel af Søndhordland – » skriv han:
«I dette Kald ere Indbyggerne særdeles Hændige thi her findes de bedste Fiol-Magere, Kamme-Magere. Snedkere, Dreyere, Alle slags Smede indtil Gullsmede ...»
Den som i særleg grad fanga interessa hans, var den fremste felebyggjaren i samtida, Trond Botnen. Inst inne i botnen av Fyksesundet, i den vesle Botnagrenda, budde desse dyktige handverkarane, som for all tid har fått namnet sitt knytt til hardingfela; nasjonalinstrumentet i den norske folkemusikken.
Den eldste kjende fela er datert til 1651 og skal vera laga av Ole Jonsson Jåstad (f. 1621) frå Ullensvang. «Botnafelene» utgjer likevel kjernen i denne utsøkte handverksproduksjonen på 1700-talet, som vart spreidd også til andre bygdelag gjennom marknadene på Kongsberg og i Lærdal.