Aga

The grand farm Aga on the west side of Sørfjorden, came under protection in 1937, when the agricultural reform threatened to disperse the old clustered settlement. “Lagmannsstova”, named after the “lagmann” (law speaker) Sigurd Brynjulfsson, was already protected in 1924; one of the authentic profane wooden buildings from the Middle Ages still standing. All the same it is the farmyard itself that is the key cultural monument.

As early as in the 1300s Aga was divided into an “upper yard” and a “lower yard”. The houses were placed in groups on either side of a road, and each yard had its grand house, a smokehouse of unusual dimensions. This house was pulled down in 1811, but Lagmannsstova is still standing. From written sources we see that the “upper yard” is mentioned in 1398 (DN VIII); in the 1500s there were three users at Aga, and in the 1600s six, three in each part. In 1701 the users had become owner occupiers, and in 1907 nine freeholding farmers and 16 smallholders lived in the settlement.

The country policeman and representative at the Storting, Johannes Pedersen Aga, has described the demolished smokehouse, that contained timber with lengths of around 24 feet with a thickness of more than 2 feet. The building was in various places “decorated with sculptures”. Judging from the descriptions, this house has been constructed with a loft with roomy areas around, storage rooms and covered passageways. A stave-build chapel, situated south of “Lagmannsstova” was also pulled down – the church for the prominent people at Aga.

Brynjulf på Aga er nemnd i eit diplom frå 1230. Son hans, Sigurd Brynjulfsson, kjenner vi frå soga som riddar, riksråd og lagmann i 1285; ein av kongens trugne menn. Han kom bort under ein storm på Samlafjorden kring 1302. Broren Svein Brynjulfsson døydde før 1325, medan systera, Sunniva Brynjulfsdotter, vart gift med Peter Petersson Sponheim frå Ulvik. Sigurd lagmann vart gravlagd ved kapellet i Opedal. Seinare vart gravsteinen hans overført til soknekyrkja i Ullensvang, då bønehuset i Opedal vart rive. Vi kjenner denne gravsteinen frå ei teikning frå 1624, der vi ser lagmannen som riddar med nedslege visir, væpna med spyd, sverd og trekanta skjold. På skjoldet er det tre liljer, eit slektsvåpen som knyter saman slektene på Aga og Torsnes. Det er dette våpenet som er godkjent som kommunevåpen for Ullensvang.

Lagmannstova (teikning: Georg Fr. Fasting, 1945).

"Alle Guds vener, verande og tilkomande, dei som ser eller høyrer dette brevet, sender Sigurd lagmann, Torolv på Jåstad, Peter på Sponheim og Jon prest, Guds og si helsing."

Slik byrjar brevet som er underteikna med seglet av dei gode menn som gjorde rett og skil i ein strid om vegrett og gjerdeplikt mellom Indre og Ytre Bleie, «Gjort og gjeve på Aga tysdagen nest etter treeiningsmesse...»

Diktaren Henrich Steffens vitja Aga i 1794. Han har skildra denne reisa i novellesyklusen De fire Nordmænd (1835), som i romantikkens høgstemte form formidlar stemningsinntrykk frå møtet med landskapet og lokalmiljøet.

I ein «vengjebåt», med kahytt akter, på vengen – den typiske embetsmannsskyssen – er reisefølgjet på veg inn Sørfjorden i Ullensvang. Det er den danske oberst von Fallmer, som saman med tre unge reisefelagar har planar om ein fottur opp til Folgefonna. Dei landar ved Aga, og det store klyngjetunet, med velbygde hus i den blømande frukthagen under Aganuten, gjer tydeleg inntrykk på obersten. Før dei legg i veg opp dei bratte liene, går dei innom ei av stovene, kanskje for å tinga seg eit måltid mat til dei kjem nedatt frå fjellet. Ut på ettermiddagen er dei på veg ned til tunet att:

«De ilede ned ad Bjerget. Det var blevet en varm Dag, Solstraalerne faldt lodret tilbage fra Klippevæggene. Glade hilste de det første Græs, og de første Træer, og Røgsøilen som i den stille Dal steg rolig op i Veiret.....»

Aga

See also

Places in muncipality