Kista frå Sekse, måla av Gunnar Årekol i 1813. (Egil Korsnes).

The chest from Sekse, painted by Gunnar Årekol in 1813.

The chest from Sekse, painted by Gunnar Årekol in 1813. We see a charming composition of church, cart and rider, taken from a book: “The wise and sensible travelling teacher” (1804). The motif is surrounded by a colourful vine in the polychromatic style of the baroque. The name of the owner is written in runes. (Egil Korsnes).

Årekol

GUNNAR ANFINSEN ÅREKOL

On his smallholding “Hagen” (the Garden), belonging to the main estate Årekol in Grimo Gunnar Anfinsen Årekol (1784-1856) kept himself busy with several occupations: fruit and tobacco cultivation, traditional baking, match production, book binding – and decorative painting. Gunnar had poor health and was probably suffering from bone tuberculosis. The minister Nils Hertzberg took care of him and managed to arrest the illness, but Gunnar became disabled and was limping as a result of it. From Hertzberg he learned book-binding, and this must have been a good source of knowledge. Inscriptions on bowls and chests show that Gunnar mastered both German and Latin.

Gunnar was primarily a decorative painter, using strong colours on a red or white base, characterised by the colours and powerful shapes of the baroque. He used many of the motifs on the inside of chest lids, where he also recorded the name of the owner in runes. We recognise the grand style from church décor in the 1600s, roses on vines with multiple leaves, bunches of grapes and a poppy-like cut-through flower. The four-leafed rose in particular is a recurring theme on the many scarf boxes. This motif probably contains a symbolic reference, to bring luck to weddings and marriages. Gunnar Årekol has been influenced by the “scarf box painters” in Kvam, especially Per Andersson Århus from Steinsdalen (1757/58-1831).

Dei omvandrande rosemålarane frå Telemark og Hallingdal var gjennom ein heil mannsalder årvisse gjester i fjordbygdene på Vestlandet. Dei var ein del av ei stor arbeidsvandring mellom bygdelaga; kramkarar, handverkarar, driftefolk og slåttekarar. Dei første rosemålarane frå Telemark dukka opp i Hardanger mot slutten av 1700-talet, men det var særleg frå 1820-åra at den store ekspansjonen kom. Kanskje mellom 30-40 % av rosemålarane i Telemark var ute og henta seg forteneste i andre bygdelag. Mange var også med i sildefisket. Det gjaldt å henta pengar der det var pengar å tena.

 

Ein av dei som det har spunne seg flest soger omkring, er Thomas Luraas (1799–1866) frå Tinn i Telemark. Han førte eit eventyrleg og omflakkande liv og var med jamne mellomrom på målarferd til Hardanger og hordalandsbygdene i nærare 40 år, frå 1820-åra til 1860. Andre velkjende austmenn var Bjørn Bjaalid (1791­–1859), Jon Torbjørnson Geiskelid (1798–1866) og Hans Olavsson Glittenberg. Dei var dyktige og etterspurde målarar og kom att år etter år, så lenge det var forteneste i denne handverksproduksjonen.

See also

Places in muncipality