Litlandsvatnet

HOSANGER NICKEL MINE

Large quantities of nickel ore have been mined from Litlandsvatnet, between Lonevågen and Hosanger. The discovery was made in 1875. During the period of operation from 1882 to 1945, 4170 tonnes of pure nickel were extracted from 462 000 tonnes of ore, a large production by Norwegian standards.

The ore contained between 0.4 and 3.0% nickel. The ore lay on the underside of a gabbro. The gabbro lay like a giant lens in the quartz-rich gneisses that dominate in the area. It is believed that, a billion years ago, when the gabbro was flowing magma, it intruded into the gneisses. Sulphide minerals, such as for example pentlandite that contains nickel, in addition to pyrrhotite, chalcopyrite and pyrite, were among the first minerals that were formed when the magma gradually began to cool. They sank down to the bottom of the magma and were thereby lying at the bottom of the gabbro.

The lack of profitable ore caused the mine to close in 1945. But, there are still many signs of its operations, and the ore is still visible by the mine shaft at Lake Litlandsvatnet.

Kart over gruveområdet på Litland i Hosanger. (Harald Bjørlykke/Haakon Fossen)

Malmen, som finst ovanfor gruvebygningane, er rusta på utsida. Eit velretta slag med hammaren kallar fram den eigentlege utsjånaden. (Haakon Fossen)

I 1875 vart det gjort funn av malmstein på Litland og Nonås, og i 1882 sette eit engelsk selskap i gang gruvedrift på Nonås. Dei første åra vart malmen boren i kiper frå Nonås til Gjetreim, til utskipingshamna. Seinare vart det bygt anleggsveg og kai. Eit svensk selskap overtok drifta i 1890 og bygde Noregs første taubane frå Nonås til Gjetreim. I 1915 bygde Kristiansand Nikkel Raffineringsverk opp eit moderne gruveanlegg på Litland, med taubane frå Litland til Bysheim-kaien. Etter ein konkurs i 1920 kom drifta i gang att i 1933, men i 1945 var det slutt. Då hadde det vore teke ut 500 000 tonn malmstein som gav 5000 tonn rein nikkel. To av dei gamle gruvene på Nonås er til gjengelege i dag, og gruve området på Litland kan du sjå frå hovudvegen.

Kalksteinsgruvene på Skaftå ved Bruvik kom også i gang i 1870-åra, og i mest 100 år, fram til 1961 var dette ein stor arbeidsplass, med ein arbeidsstokk på 40-50 mann. Drifta vart teken opp av P.G. Rieber, som først tok ut marmor blokker til verkstaden sin i Bergen. Avfallssteinen gjekk vidare til kalkbrenneriet hans. Frå 1908 gjekk mesteparten av steinen til kalk omnane ved Odda smelte verk, til karbid- og kunstgjødningsproduksjon. Kalkåra i fjellet stod loddrett i 12 meters breidd, og gruva var om lag 1 kilo - meter i lengd. I alt vart det teke ut 4 millionar tonn kalkstein her. Dagbrotskjeringane er enno synlege, 150 meter frå vegen.