Herlandsnesjane (Svein Nord)

Herlandsnesjane

Herlandsnesjane

BOG PRESERVE IN A CLASS OF ITS OWN

Herlandsnesjane, a four-kilometre long peninsula in Lake Storavatnet in the middle of Osterøy, is well known among botanists. Here lies an unusually large and diverse bog.

Despite the moist climate most of the bogs in Hordaland are small. This is because of the uneven terrain in western Norway which causes the water to run off quickly. But, on Herlandsnesjane, the flat landscape has given good conditions for the growth of bogs. A pine forest grows here also, along the outer edge of the bogs. This alternation between forest and vast expanses of bog distinguishes this landscape.

The wettest portion lies along the edge of the tarns and the many small ponds, that decrease in size as they gradually get overgrown with peat. Slowly but surely, this overgrowth will sometime in the future result in the total disappearance of the small tarns that today are important for a number of plants and animals.

The bog vegetation is varied, according to how much nutrient the peat contains. Parts of the bogs get most of their nutrients from rainwater - the peat is then acidic and lacking in important minerals. Such peat is visible mostly as high tufts. Other places, the peat receives an abundance of nutrients from the groundwater. Here, this gives good growth conditions for several demanding species, such as broad-leaved cottongrass and flea sedge. Bog asphodel always grows in places where the peat is solid. For those who want to walk out on the bogs without the risk of being left standing with half of your boot covered in mire, it can be wise to follow the bog asphodel.

A long list of common bog plants are to be found on Herlandsnesjane. There are most of those that prefer to grow in coastal areas, such as bayberry, bog asphodel and cross-leaved heath. Livid sedge and moor rush are among the rare bog plants that are found here.

Om ein ikkje ser mykje fugl i den karrige naturen rundt myrane, er artsrikdommen stor, med fleire fugleslag som til vanleg held seg på Austlandet. Til dømes hekkar fleire par duetrastar (biletet) på Herlandsnesjane, ein sjeldsynt hekkefugl elles i Hordaland. Andre typiske austlandsfuglar, som skogsnipe og grønstilk, er funne fleire gonger. Også fleire artar augnestikkarar og edderkoppar som er sjeldne på Vestlandet, finst her. Den mest oppsiktsvekkjande i så måte er ein hoppeedderkopp, Lasaeola tristis, ein varmekrevjande, austleg art.

 

Dvergbjørka er heller ikkje nokon typisk vestlending. Den halvmeterhøge busken er mest utbreidd austpå og nordpå i landet. I Hordaland er ho sjeldan å sjå i slike mengder som på Herlandsnesjane. I låglandet trivst dvergbjørka best på myr, så sant torva ikkje er for blaut. I høgfjellet veks ho òg på tørr jord. Skilnaden i jordkrava kan delvis koma av lystilhøva. I låglandet blir denne plantearten oftast skugga bort av skogen, medan det er nok lys på store myrflater. Dvergbjørka manglar likevel heilt på dei fleste kystfjell, men ho er utbreidd i fjella på Stord og på Hardangervidda. Kvifor ho er så ujamt spreidd i fylket, har ein enno ikkje funne ei forklaring på.

Det finst mange ulike artar edderkoppar på Herlandsnesjane; myredderkoppen (biletet) er den største. Med den lyse stripa er han lett å kjenna att. (Jan Rabben)

Myrkråkefot – sjeldsynt myrplante som veks på Herlandsnesjane. (Bjørn Moe)

See also

Places in muncipality